Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Han kjente femfrancstykker av omtale og hadde bare hørt godt om dem, så han syntes det var morsomt å se et på nært hold.
... man leser ikke ustraffet tåpelige bøker.
Viseren som vandrer over urskiva, flytter seg også i sinnene. Hver enkelt tok det skrittet framover han måtte ta. Rojalistene ble liberale, og de liberale ble demokrater.
Det var som en stigende flodbølge, men med tusenvis av bakevjer, og i dem blander de forskjellige strømretninger seg. Forskjellige idéer ble blandet sammen på den besynderligste måte, og man tilba samtidig Napoleon og friheten. Den voltairianske rojalisme, som var en besynderlig avart, fikk et ikke mindre merkelig sidestykke i den bonapartistiske liberalisme.
Hun var mere sjel enn legeme. Hennes skikkelse syntes skapt av skygge, neppe legeme nok til et menneske; en smule stoff som omgav et lys; et påskudd for at en sjel oppholdt seg på jorden.
Det er en vertshusholders plikt, sa han en dag til henne, lavmælt og inntrengende, - å skaffe hvem som helst mat, hvile, lys, varme, skitne lakener, lopper og latter og godt humør. Det er å stanse alle som kommer forbi, tømme de slunkne punger og lette de fulle forsvarlig, ta høflig imot familier som er på reise, plyndre mannen, plukke kona, ribbe ungen - skrive regning på åpent vindu, lukket vindu, peisekrok, lenestol, stol, krakk, skammel, dundyne, madrass og sengehalm - vite hvor mye det sliter på speilet å bruke det, og føre det på regningen. For svingende, han skal la den reisende betale for alt, om det så er de fluene bikkja hans eter!
Alle der i egnen så skjevt til denne Boulatruelle. Han var så altfor høflig, altfor ydmyk, tok av hatten for Gud og hvermann og smisket og skalv for gendarmene. Det hette seg at han var med i en tyvebande, og en mistenkte ham for å ligge på lur i skogkanten om natten. Det eneste en hadde å si til hans fordel var at han var fæl til å drikke.
Pariseren er blant franskmennene det samme som ateneren var blant grekerne. Ingen sover bedre enn han, ingen er mer åpenhjertig lettferdig og lat enn han, ingen ser ut til å kunne glemme så lett som han, men en skal bare ikke være for trygg. Han kan nok være inderlig likeglad med alt, men hvis æren står på spill, kan han bli grepet av et vidunderlig raseri. Gi ham en lanse, og han lager en10. august, og gi ham et gevær, så får de et Austerlitz. Han er Napoleons faste støttepunkt og Dantons siste tilflukt. Gjelder det fedrelandet, da melder han seg under fanene. Gjelder det friheten, da bygger han barrikader av brusteinene. Er først timen inne, da vokser mannen fra forstedene. Denne lille mann reiser seg med et skremmende utrykk i øynene, pusten hans blir som en storm, og ut av denne spinkle brystkassen stiger det et uvær som kunne få Alpene til å vakle. Det er ved hjelp av mannen fra forstedene at revolusjonen, sammen med arméene, beseirer Europa. Hans store glede er å synge. Sammenlign hans sang med hans temperament, så får De se! Så lenge han bare synger Carmagnolen, velter han bare Ludvig XVI. Få ham til å synge Marseillaisen, og han befrir verden.
Det var på den tid da politimester Anglès avsluttet en fortrolig spesialrapport til kongen om Paris' forsteder med følgende linjer: All ting tatt i betraktning, Deres Majestet, har en ikke noe å frykte av disse mennesker. De er så sorgløse og likeglade som katter. Den lavere klasse i provinsen er nok urolig, men den i Paris er det ikke. Mennene er alle sammen ganske små. Det måtte stå to av dem oppå hverandre for at de skulle bli like høye som en av Deres Majestets grenaderer. Det er intet å frykte fra hovedstadens befolkning. Det er verd å legge merke til at dens gjennomsnittshøyde er gått ytterligere nedover de siste femti år, og pøbelen i Paris' forsteder er mindre enn før revolusjonen. Den er ikke farlig. Kort sagt, det er nok pøbel, men snill pøbel.
Herr Myriel måtte finne seg i samme skjebne som alle nyankomne i en liten by der mange tunger taler, men få hoder tenker.
Det blir aldri mangel på gamle kjerringer.