Bokelskere.no

"Stakkars pappa," hørte han Grace si, og han vendte oppmerksomheten tilbake til der han var. "Stakkars pappa, det har ikke alltid vært så lett for deg, har det vel?"
Han tenkte seg om et øyeblikk, så sa han: "Nei. Men det ville jeg vel heller ikke at det skulle være."

I sitt førtitredje år oppdaget William Stoner det andre, langt yngre, hadde oppdaget før ham: at den man elsker først, ikke er den man elsker sist, og at kjærligheten ikke er et mål, men en prosess hvorigjennom en person forsøker å bli kjent med en annen.

Politilegen erklærte hjertesvikt som dødsårsak, men William Stoner tenkte alltid at Sloane, i et anfall av raseri og fortvilelse, hadde tvunget hjertet til å slutte og slå som et siste taust tegn på kjærlighet til, og forakt for, en verden som hadde sviktet han så grunnleggende at det ikke var til å holde ut.

A war doesn't merely kill off a few thousand or a few hundred thousand young men. It kills off something in a people that can never be brought back.

The love of literature, of language, of the mystery of the mind and the heart showing themselves in the minute, strange and unexpected combinations of letters and words, in the blackest and coldest print – the love which had to be hidden as if it were illicit and dangerous, he began to display, at first tentatively, and then boldly, and then proudly.

[...] that the person one loves at first is not the person one loves at last, and that love is not an end but a process through which one person attempts to know another.