Bokelskere.no

Oversettelser, hadde Gisli sagt, det går nesten ikke an å beskrive hvor viktige de er. De beriker og utvider mennesket, hjelper det til å forstå verden bedre, forstå seg selv. En nasjon som oversetter lite, men henter alt fra eget tankegods, er en trang nasjon, og hvis den i tillegg er folkerik, blir den farlig for andre fordi det meste utenom deres egne tanker og seder virker fremmed på den. Oversettelser utvider mennesket og dermed verden.

Herlig er mørket, ly til å tenke i, huler til å krabbe inn i, rom til å lese i, selv om det unektelig også kan være så tungt at noe går i stykker, slik at det knapt kan settes sammen igjen. Mørket er likevel tusen ganger bedre enn lyset, som er så lett av natur at du ikke kan finne noen støtte, hverken tanker eller drømmer holder ut med det.

Armene ble festet på mennesket for at det skal kunne holde rundt et annet menneske.

Det er så mye enklere å ta imot en kopp kaffe enn en kvinne.

Hvem kan forstå et annet menneske, selv når det snakker samme språk som deg selv?

livet er en eneste stor uvisshet, resultatet beror vanligvis på en selv.

Livet blir større når man leser,sier gutten, det blir mer av det, sier han, det er som om man får noe som ingen kan ta fra en, aldri noen gang, sier han,man blir gladere.

Det er først og fremst de små hendelsene,nesten usynlige i tiden, som skiller mellom ingenting og alt.

Det er mulig å vite mer enn alle andre, kjenne til livet, kunne skildre det virkningsfulle ord, kunne forskjellen på årsak og virkning, men likevel ikke ha peiling på hvordan man skal leve i hverdagen. Det er litt sånn som hvis man kan alle notene, men ikke er i stand til å plystre en enkel melodi.

Mennesket er ondt, vi skal ikke beundre dem som rager høyest før vi vet hva det er de står på, egne ben eller andres.