Bokelskere.no

-Så er han altså blitt den store mannen som han drømte om, mumlet Merlin . - Hvis dette er sant , så er ikke blitt voksen. Han er fremdeles en liten gutt som ønsker seg månen, og jeg tror det gjør ham ulykkelig.
De som sier at barn er lykkelige, har bare glemt sin egen barndom.

Robert, du har levd for lenge der nede i dalen. Dine lepper ler , men der finnes ingen glede i hjertet
ditt, Jeg tror at du bare har formet leppene dine slik for å skjule din smerte for Gud. En gang forsøkte du å le med hele din sjel, men du klarte ikke satirikerens innrømmelse - ved å more deg litt over deg selv, ville du vinne retten til å le meget av andre.

Du skjønner det, Robert , at her opp blir det forfengelige håpet som menneskene i dalen kaller tro, til noe høyst tvilsomt. Det er nok så at hvis jeg hadde hatt mange mennesker om meg helle tiden , og de stadig hadde sunget at det fantes en evig Gud som ville at vi aldri skulle dø, så hadde vel også jeg forberedt meg på et liv hinsides. Men her går jeg alene og halvveis oppe i himmelen, og og jeg tenker bre på at døden vil komme og forstyrre tankene mine. Fjellene er en lindrende salve for menneskets abstrakte smerter. Blant dem ler han meget oftere enn han gråter.

-Elsker du Paulette?
Han reiste seg brått og så hardt på henne.
- Elsker deg? Men du er jo bare et gyllent dyr som er godt å se på - ikke noe mer. Kan en tilbe en gud han er mektig, eller elske et land fordi det er vakkert eller en kvinne fordi hun er villig? Paulette, du eier ingen sjel. Jeg elsker deg det er sant, men det er bare med kroppen. Men Elizabeth - henne elsker jeg med hele min sjel.

• Jeg skal fortelle deg noe som hendte for lenge siden, sa han - Jeg var en liten gutt som ikke eide bekymringer, men jeg var blitt gammel nok til å forelske meg. Det var en pike - hun het Elizabeth - datteren til en velstående godseier. Hun var vakker som som kvelden rundt oss og slank som en av palmene på stranden. Jeg elsket henne slik som en mann bare kan elske én gang i livet. det var som selv hjertene våre gikk hånd i hånd.

Hvis en mann kledde seg kostbart, så ville de fleste regne ham for å være rik og mektig. Når han sa ting som om han mente det, så ville nesten alle handle ut fra at han hadde sagt sin mening. Og det viktigste av alt - hvis han var absolutt ærlig i ni avgjørelser , så kunne han stjele nesten så meget han ville den tiende gangen uten at noen falt på å mistenke ham . Han måtte bare passe på å understreke hvor ærlig han hadde vært de ni gangene.

• Har De tenkt på hvordan de gamle krigene ble utkjempet, sir?- jeg har lest om Alexander den store og Xenofon og Cæsar og deres krigføring. det har slått meg at selve kampene og taktikken ikke bunner i stort annet enn anvendelse av knep., og det har historien glorifisert. Styrken og våpnene er selvfølgelig en nødvendighet, men slagene ble i virkeligheten av mannen som lener seg tilbake akkurat som falskspilleren og forvirrer motparten med sitt lureri. Har De tenkt på det sir? Hvem som helst som er i stand til å gjette seg til generalens tankebaner som jeg kan gjennomskue en av slavene, kan vinne et slag.
  Vedkommende skal bare unnlate å gjøre det som er ventet av ham. Er ikke det egentlig det taktikkens hemmelighet, sir?

-I dag har vi en hengning., og vi må sette opp farten for å overvære den. Jeg vet ikke hva misdederen har gjort, men det har vært nok. Og jeg har lest et sted - jeg husker ikke hvem forfatteren er - at verdien i dødsstraffen ligger i angsten hos andre som kan risikere den samme skjebnen. Jo, jeg tror det er en fordel å få hengt en mann en gang i mellom. Det er kostbart, men det garanterer bedre oppførsel av de andre. Ellers er det bestyreren min som ordner slikt , og jeg har en mistanke om at han like det.