Bokelskere.no

Folk sammenligner hele tida med krigen. Men...krig kan man jo forstå. Faren min fortalte om den, og jeg har lest om den i bøker... Men dette? Det er tre gravlunder igjen av landsbyen vår. På den ene ligger det mennesker, det er den gamle, på den andre ligger hundene og kattene som ble skutt da vi forlot dem, og på den tredje ligger husene våre.

Til og med husene våre ble begravd...

-- Vi bodde på det nye stedet om dagen, og på hjemstedet vårt om natta. I drømmene.

Det kommer så å si ingen bøker om Tsjernobyl. Tror du det er tilfeldig? Det er en hendelse som fremdeles befinner seg utenfor kulturen. Et kulturtraume. Og vårt eneste svar er taushet.

Jeg har ikke beveget meg bort fra temaet... Ikke vær redd... Jeg vil minnes hvem vi var da Tsjernobyl skjedde. For i historien vil de bli stående sammen – sosialismens sammenbrudd og Tsjernobyl-katastrofen. De inntraff samtidig. Tsjernobyl framskyndte Sovjetunionens oppløsning. Tsjernobyl sprengte imperiet.

Det er ikke farlig å dø. Du bare sover kjempelenge, og så våkner du aldri igjen. Vadik sa han skulle bo lenge på et annet sted når han døde. Det var noe en av de store guttene hadde sagt. Han var ikke redd.

Kjærligheten og døden. De kommer alltid sammen. Kan noen forklare meg det?

Fins det noe verre enn mennesker?

Et menneskeliv minner om gresset, det spirer, tørker ut og feies på bålet.

Mennesket lever omringet av død, men forstår ikke hva døden er.

Vi undersøker våre handlinger med hjertet og ikke fornuften.