Bokelskere.no

"Hva er det du gjør?" spurte hun.
"Jeg reiser."

Foreldrene mine er veldig heldige. De får til og med bli gamle sammen. For en gave! Hvis jeg fikk et ønske, var det dette: at du og jeg vil lide samme gode skjebne. Jeg vil bli gammel med deg. "

De la seg ned på gresset, og Mi Mi stirret opp mot himmelen. Det var sent, og snart ville sola gå ned. Nest etter morgentimene syntes Mi Mi dette var vakreste tiden på dagen. Lyset var annerledes, klarere, og konturene av trærne og fjellene og husene var tydeligere enn midt på dagen . Hun likte stemmene om kvelden, og lukten av bålene som brant foran husene før natten falt på."

"Hva er det du gjør?" spurte hun.
"Jeg reiser."
Hun smilte, selv om hun var trøtt. Bare noen dager tidligere hadde han forklart henne at han ikke bare leste i en bok, han reiste med den, at den tok ham med til andre land, til ukjente kontinenter, og med bøkenes hjelp ble han stadig kjent med nye mennesker, og mange av dem ble til og med vennene hans.

Vi vet at det ikke finnes noe sted på jorden hvor vi kan gjemme oss for frykten, likevel prøver vi å finne et slikt sted. Vi strever etter rikdom og makt. Vi overgir oss til illusjonen om at vi er sterkere enn frykten."

Like etter fikk faren høre om sønnens forhold til Ma Mu , kokkens datter. Episoden i seg selv burde ikke være nok til å bekymre ham; slike ting skjedde. Det ville til og med vært mulig å finne en løsning på sekstenåringens graviditet. Men sønnens påstand om at han elsket jenta, var latterlig og utilgivelig. Faktisk fylte farens uhemmede latter huset i flere minutter da han hørte om det. Flere år senere sverget gartneren fortsatt på at hundrevis av blomster hadde visnet av lyden."

" Livet, hadde U May sagt, er en gave full av gåter, hvor lidelse og lykke henger uløselig sammen. Alle forsøk på å oppnå det ene uten det andre var dømt til å mislykkes."

Men krokodiller kan ikke synge, pleier jeg å påpeke her hver eneste kveld.
Jo visst kan de det, svarer far veldig lavt. Krokodiller synger hvis man bare gir dem lov til det. Man må bare være veldig stille for å høre det.
Elefanter også?
Elefanter også. "

Så Tin Win kunne ganske enkelt ikke lenger orientere seg etter gjenstander og detaljer. I stedet levde han i en verden som hovedsaklig besto av farger. Grønt betydde skog, rødt betydde huset, blått var himmelen, brunt var jorden, mørkerødt var bougainvillaen, og svart var gjerdet rundt gårdsplassen. Men heller ikke fargene var helt til å stole på. Også de ble svakere, helt til en melkehvit skodde la seg over ham og skjulte alt som som var mer enn noen meter utenfor. På den måten forsvant verden foran øynene på ham , den døde som et utbrent bål som verken var varme eller lys. "

Det er rart, Julia, men en tilståelse, en avsløring, er verdiløs hvis den kommer til feil tid. Skjer det for tidlig, blir det bare overveldende. Vi er ikke klar for det og vet ikke hvordan vi skal sette pris på det. Og skjer det for sent, har sjansen gått fra oss. Da er mistilliten og skuffelsen allerede for stor, døren allerede lukket. "