Bokelskere.no

[...] i et relativt overkommelig familieselskap ble jeg såpass uvel at jeg måtte bryte opp og gå til sengs, trolig med en smule feber. Årsaken var etter alt å dømme selskapets omfang. Alle snakket samtidig, høyt og om ulike ting. Den slags klarer jeg ikkje, det har vist seg flere ganger, jeg blir ikke bare taus, men faktisk uvel. Både hører jeg dårlig, selv med apparater i ørene, og er jeg langsom i begripelsen og enda langsommere i tilsvar: det blir og ble for meget for meg.

Hvordan kan jeg vite hva jeg har glemt? Ja overhodet huske at jeg har glemt noe?

s. 67: Kumbels gruk:
"Er der noget, man har glemt
husker man det ofte nemt.
Har man glemt hva man har glemt
Er det fandens ubekvemt!"

s. 203: Svensk amatørfilosofisk utsagn:
"Dager kom och dager gikk:
Hva visste vel jag att det var själva livet."