Bokelskere.no

Før dampskipenes tid, eller oftere da enn nå, ville en som vandret langs kaiene på en hvilken som helst betydelig havn av og til bli oppmerksom på en gjeng solbrune sjømenn, orlogsgaster eller festantriukne handelsseilere på landlov. I noen tilfeller ville de flankere, eller som livvakter praktisk talt omringe, en suveren figur av deres egen stand som beveget seg sammen med dem som Aldebaran blant de mer lyssvake stjernene i sitt stjernebilde. Denne lysende skikkelsen var “den staute sjømann” fra militær- så vel som handelsflåtens mindre prosaiske tid. Uten synlige spor av innbilskhet, snarere med den uaffekterte ledigheten som kjennetegner en som er kongelig av natur, så han ut til å finne seg i den spontane hyllesten fra skipskameratene.