Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Jeg vet nå at jeg har fortrengt mange hendelser og følelser for å beskytte meg selv. Naturen er barmhjertig, siden den har utstyrt oss med glemsel.
Jeg tror på en mild dom. Jeg er tross alt blitt straffet nok i dette livet.
Hadde noen utenfra grepet inn, så hadde jeg blitt sint. Det var så vanskelig. Så komplisert. Så skamfullt. Jeg trodde jo det var min skyld.
Håp er noe jeg har lært å klamre meg til. Håp, har jeg lært, er noe som venter , og som fra tid til annen faktisk viser seg å være verd tilliten.
Det ble mindre besøk på rommet. Mindre og mindre igjen av pappa. Han visnet, og jeg blomstret, i den grad ei jente som har blitt voldtatt gjennom hele oppveksten kan blomstre.
Jeg ble pappas nye prinsesse, pappas nye leketøy.
Jeg var seks-sju år gammel da jeg ba mamma om å finne en ny pappa til meg.
Jeg er et annet menneske nå enn da jeg ble utsatt for overgrep. Jeg har ansvar for andre enn meg selv. Det er absolutt noe som bidrar til å ta fokus vekk fra den vonde fortida.
Et barns logikk skiller seg fra et voksent.
Jeg merket disse spenningene veldig tidlig. Søsknene mine laget mat og vasket, mamma lå i sengen eller på sofaen. Pappa gikk rundt og klaget. Det var som å få strøm i kroppen når det sto på som verst.