Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
August Macke skapte seg sitt eget rike på kvisten, i et rom med balkong og fritt utsyn over sjøen, der han maler glimt fra promenadene og hattesalongene, fra utstillingsvinduene. Elisabeth Macke fortalte senere at mannen en dag ved lunsjtiden bar bildene ned fra atelieret og ut i hagen "som i sine lysende høstfarger lå badet i sol, og satte dem midt opp i alt dette glødende: De blekner på ingen måte, de utstråler et eget lys. Så spurte han meg: "Hva tror du så, er det noe eller er det kitsch, jeg vet sannelig ikke?"" Elisabeth visste. Og det gjør vi også. Det er bilder av en så ekte, overveldende skjønnhet at man iblant bare kan tåle den ved å forsøke å stemple den som kitsch.