Bokelskere.no

Jeg lurer på hvorfor for eksempel narkomane leser/tenekr/snakker om Dostojevskij, både kvinner og menn, hva har han noen gang gitt dem?

I byen ser jeg deg overalt, i vindusglass i butikkene og i speil og i jakker og kropper og ansikter, selv om jeg ikke vet om noen som ligner på deg, ingen her har krøller som deg og ingen har hender som dine[...]

Det er rart, hvordan en by kan knyttes så sterkt til et menneske, hvordan et navn, en lyd,et bilde kan bringe frem det viktigste i henne, hente henne fra ingensteds og plassere henne foran ham. De sier Bergen og hun er her, han leser en an anmeldelse av platen til Phoenix og han ser henne danse foran ham i stuen[...]

(...) jeg kjenner jeg har det bedre enn på lenge, at jeg ikke tenker noe særlig på deg annet enn akkurat nå, da jeg tenkte at jeg ikke tenkte på deg.

(...) husker bare endeløse nyttårsfeiringer, du vet, de viktige dagene, de som skal bety så mye og oppsummere året og livet ditt og vennskapene og jeg vet ikke hva, jeg husker bare at jeg hatet alle merkedager, hvor kravet om å ha det fantastisk sto i veien for de realistiske forventningene man kunne ha til en helt vanlig desemberkveld, jeg svevet en stund og landet alltid like hardt.

Jeg smiler flere meter over sykkelen, for jeg er atten nå og kan kjenne igjen en løgn.

Sofie tar hånden min og vi danser til vi ikke kjenner oss tunge og mette lenger, jeg tror vi tenker på det samme da, i hvert fall føles det sånn, jeg ser det på måten vi smiler bekreftende til hverandre på, at vi tenker på alt vi har i vente. Vi vet ikke hva det er, men etter all rødvinen og dansingen tror vi det blir bra.

Jeg har begynt å trives alene, jeg står opp tidlig og lager havregrøt og drikker te, gjør i stand sykkelen før jeg drar ut, og jeg bruker lang tid, aldri har jeg følt meg like oppmerksom, jeg hører på gresshoppene i veikanten, de spiller hver morgen, på gressinstrumengene sine, små knappenåler, jeg sykler i varme og regn og du bare venter, i et hus i Roma, for meg er du blitt et hus, et stort hus, et stort lioner, det er så mye du koster, det er så mye det føles, det er så mye jeg ofrer, hver gang.

I natt sitter du på flyet, jeg håper det kommer seg trygt hjem til Flesland. Ikke la nervene mine synke i magen. Ikke la meg føle meg råtten. La meg finne deg i Bergen i morgen, blant onkler og tanter og mødre og fedre og kusiner og fettere og brødre og stebrødre, la meg slippe å gjemme meg, la meg være voksen nå, foran deg og større enn deg, sterkere enn deg, viktigere enn deg, smartere enn deg. Kanskje jeg har begynt å elske deg. Det vil si: Kanskje jeg har begynt å slå meg til ro med at jeg elsker deg. "Unnskyld" er irriterende. Jeg trenger ikke unnskyld.

Trenger vi oss noe mer? I telefonen din hører du meg, i stuen din, jeg fyller den med lyd, jeg fyller alt: sofaen, teppet, det lille spisebordet, blomstene dine, lampene, gitarene, frokostbordet ditt, vinflaskene dine, jeg lever i det som er ditt, men ikke i deg, for i deg finnes bare du, i en mann bor bare han selv, i en kvinne finnes det liv, i hvert fall grunnlag for liv, det tenker jeg på når jeg sykler rundt i byen, i full fart ned fra universitetet, med en brosjyre om estetikkstudier i sekken, et mobilnummer til en venninne i lommen, puster, jeg tenker på å danse med deg, på å gi opp alt rundt meg for en kveld, for bare en kveld med deg, du visste ikke om jeg hadde lyst, du bare dro meg med, ikke tenk på det, sa du, noe du allerede visste var en umulighet for meg, men jeg ble med, for på den tiden hadde jeg blitt med deg hvor som helst, til Berlin, til Roma, til Tokyo og kanskje til og med Oslo, jeg hadde strakt ut en hånd uten å tenke over at det var du som tok den, og nå synger du det, at du er ferdig med meg, at nå finnes vi ikke lenger, nå reiser du på egen hånd, til alle byene jeg aldri vil få se, alle disse stedene jeg ikke trenger, med mennesker som snakker språkene jeg ikke trenger, som utstråler en vennlighet jeg ikke trenger: som forteller meg at jeg ikke lenger trengs. Jeg smiler flere meter over sykkelen, for jeg er atten nå og kan kjenne igjen en løgn.