Bokelskere.no

Katteeiere har også stemmerett.

Katter og bikkjer forsvinner som bibliotekfilaler under en borgerlig regjering.

Det fekk tårene til å flomme som på en voksen dame, under sluttscenen i en film med Colin Firth

Men hun stolte på Willy. Stolte på ham som enhver ung kvinne instinktivt ville stole på en alkoholiker som bor på gata, uten penger, forlatt av familie og venner og alle han elsket.

"Hvordan vet du at jeg er fra politiet?" "Det er ikke så mange andre som har en kjole med sjakkrutete reflekser i kantene."

Sanna bøyde seg ned mot Nelly Lundin. Forfatteren stirret tomt ut i lufta. Det pleide Sanna også gjøre de dagene hun måtte ty til Fjordland.

"Kom igjen," Lømmer var som vanlig irritert. "Hva har dere funnet ut?"
"Alle de tre ofrene er krimforfattere."
Ansiktet til Lømmer vred seg i en ubestemmelig grimase. "Er det alt?"
"Ja. Det er en sammenheng mellom ofrene."
"Ærlig talt, Willy! Alle skriver krim nå for tiden. Det er som å oppdage at alle hadde bukser på seg."

"Jeg møtte Cateringmannen i går, sjef." Han tok en stor slurk. Skummet la seg rundt leppene hans.
"Faen heller, Willy, du vet du ikke burde drikke de greiene der." Lømmer virket oppriktig bekymret. "Det vil bli din undergang."
"Rolig nå, sjef. Det er bare en kaffe latte." Han tok en slurk og nikket til en av de andre stamgjestene på Kaffebrenneriet.
"Med helmelk!" Politioverbetjenten var sint. "Vet du hva det gjør med blodårene dine? Du er ingen ungsau lenger, Willy. Har du aldri hørt om hjerte- og karsykdommer? Du kunne i det minste ha bestilt med lettmelk."

Hun hadde ikke hatt lyst, men latt seg forføre. Han var stygg og sexen var dårlig. Hun ville ha mer.

"Vi kommer nok på det," forsikret Willy. "Det pleier å dukke opp helt på slutten av saken, når livene til etterforskerne står i fare, og bare en av oss drar for å møte morderen uten å si fra til den andre."
"Men da kan det allerede være for sent."
"Jo jo, men det blir veldig spennende.