Bokelskere.no

På veit utfor, sier de: Sykdom! Og det er noe i det: evnen til selvkritikk er vår styrke, men den er i ferd med å gå for langt, den driver oss utfor, rett i nihilismen - Vi kan komme til å tape oss selv totalt og stå tilbake sykt flirende, alene. Noe må skje - Men hva gjør et menneske som vil slutte å røyke eller drikke? Går til en lege, eller enda verre, til en hypnotisør - piller eller fremmed vilje ned gjennom halsen! Mennesket av i dag er helt nedsunket i selvforakt, en fallitterklæring fra eller til, hva spiller det for rolle - Men disse utenforstående menneskene løser ikke opp noe som helst. Det er bare selverkjennelse som kan gjøre det.

Hat begynner som selvhat. En sjelelig sykdom lik andre, langsomt på vei gjennom organismen for å knuse og ødelegge. Hatet må ut og det for enhver pris, slik forsvarer organismen seg selv, instinktivt, bevisstheten vet ikke hva som skjer.

Hva skjer med det arme mennesket som ser fjernsyn hele sin fritid? Verden blir et TV-show og et TV-show verden. Walt Disney og presidentmord, alt blir én smørje på løpende bånd - Virkeligheten oppløses. Tilskuerne oppløses. Prosessen er et syn for Guder. Eller djevler, om man vil.

Jeg er her fordi jeg vil være her: jeg gjør mine ting fordi jeg vil gjøre dem: ville hester kunne ikke få fjernet meg herfra, for jeg står fritt her, på mine egne føtter, med min egen jord under skosålene -

~Biografi~

Han fikk sitt pass

påskrevet,

han brukte det

aldri mer.

~Og var svært selektiv~

Og var svært selektiv,

og ble mer og mer selektiv med årene,

nektet å skrive om noe

som moret ham -

mistenksom, påholden, lo til slutt

ikke av noe som helst,

skrev på høygir et tibinds verk

om sin fremgang i verden

gryntet tilfreds og falt om, død

~De sier vi er lenket~

De sier vi er lenket til arv og miljø,

vår utsikt er for alltid en svovelpøl

av drifter.

Godt, la oss teste saken. Vi tar oss en dans,

vi vil vite hvor godt lenken sitter!

~En dag~

En dag fikk vi regning

fra begravelsesbyrået -

kolonner nedover,

alt spesifisert:

et par strømper, vask,

en skjorte -

Jeg leste. Jeg har aldri lest noe kaldere.

Det kunne vært forfattet av

Ljåmannen selv,

så nøye fortalte det mellom linjene

alt som hadde hendt.

~Innerst inne~

Innerst inne

tror jeg det finnes et krav

på virkelighet.

Ennå vet vel de fleste

at den som graver i møkka

får gjødsel på hendene.

Like kjent er det nok

at den som setter seg på en skybanke

vil brekke et og annet viktig

mer eller mindre fort,

avhengig av høyden -

at den som kommer med sitt budskap

innsvøpt i mystiske jungeldialekter

ikke godt kan gjøre gjeldende noe krav

på å bli forstått.

~Jeg ga meg ut~

Jeg ga meg ut på en brytekamp

med vekstens engel -

tilværelsen har, for å si det pent,

aldri vært kjedelig siden.