Bokelskere.no

Er det noe spesielt?
Ja, sa jeg. Det er dette her med bokstavene.
Joo, sa hun. Vi tar dem litt etter litt. Du får lære deg to eller tre om gangen.
Er det helt nødvendig? sa jeg.
Ja. Uten bokstaver kan ikke mennesker vokse opp og utvikle seg. Uten bokstaver ville jorden sannsynligvis gå under. ...
De står ikke stille, sa jeg. De beveger seg så fort at jeg ikke kan se dem. ...
Når bokstavene slutter å rotere og danse, sa jeg, da skal jeg lære dem. Det lover jeg. ...
Denne boken som visstnok skal hete VIL DU LESE, sa jeg. Jeg vil ikke ha den. Det finnes en annen bok som er ufattelig mye bedre. En bok som holder livet ut.
Det er myndighetene som velger våre bøker, sa hun. Myndighetene foreskriver. Og vi leser.
Kunne man ikke tenke seg et unntak? sa jeg.
Nei, sa hun. Det finnes ingen unntak. Alle unntak, hvilke som helst unntak, kan tilintetgjøre den bestående orden.

Dag etter dag, kveld etter kveld, leste morfar og jeg Dores Bibel ved hjelp av dette apparatet. En eneste side kunne kreve en ukes lesning, Forstørrelsesglasset utslettet avstanden mellom øyet og det som ble betraktet, pupillen og netthinnen og flekken vi betraktet, forente seg eller smeltet sammen til en enhet som vi pleide å kalle Synet.

Jeg ber Dem være skånselløs! Alt overflødig må bort. En bok skal naturligvis ene og alene handle om sitt emne!

Og du er sikker på at han forsto det han leste?
Når man leser, sa far, da forstår man.

Hvis man leser, sa mor, da er ingen bilder farlig lenger. Når man leser, blir alt forklart. Noen har alltid skrevet ned såvel årsakene som virkningene.
Du mener, sa jeg, at det skrevne er enda tydligere og klarere?
Ja, sa hun. Skriften gjengir selve virkeligheten. Om man vil vite hele sannheten, da må man lære seg alfabetet og skilletegnene.
Må man vite hele sannheten? Sa jeg.