Bokelskere.no

Det hese ropet hennes svevde over gravplassene som holdt sine døde så godt fast, og flagret gjennom en gjengrodd skog, hvor det tok med seg de siste bladene på trærne og drysset dem over sjelene som en gang hadde slått rot der.

Erindringen var så tynn som en silketråd og så svak som et ord som blir hvisket i vinden. Den var så sikker som at et ansikt alltid vil snu seg mot den elskede.

Lenger ute i horisonten så de flere sypresser på rad som vokste opp fra en annen myr, og tretoppenes fjærlette tilvekst sto og kilte himmelens skyer under magen.

Veit du, jenta mi, du er som en kork på vannet, du dupper opp og ned med hver vesle krusning på vannflata. Du er nødt for å strekke deg ned, langt under overflata, for å få tak i sannheten om ting.