Bokelskere.no

• Jeg synes jeg eier hele verden, jeg, pappa. (...)
• Ikke bare huset her... og Ravnekollen... og elven der nede. Jeg eier litt av Lasithi-sletten på Kreta... og hele øya Santorini. Det er akkurat som om jeg en gang har bodd i det gamle slottet på Knossos. Jeg eier solen og månen og alle stjernene på himmelen. For jeg har sett alt sammen. 

Vi ser alt sammen i et speil, i en gåte. Noen ganger kan vi gløtte igjennom speilet og se litt av det som er på den andre siden. Hvis vi pusset speilet helt rent, ville vi se mye mer. Men da ville vi ikke lenger se oss selv...

• For når dere drømmer, er dere både filmstjerner og publikum på en og samme gang.

• (...) Morfar sier at vi aldri må sørge over en tanke som glipper...
• Hvorfor ikke?
• Den er som en fisk som plutselig glipper av kroken. Da svømmer den bare ned på dypet igjen og kommer feitere tilbake.

• Jada. Men, mamma...
• Ja?
• Hvis jeg var Gud, ville jeg skapt verden sånn at alle barn hadde minst tre foreldre.
• Hvorfor sier du det?
• Da ville dere ikke blitt så slitne. Og så kunne du og pappa vært litt alene for dere selv mens den tredje mammaen eller pappaen var hos Lasse og meg.

• Jeg har alltid lurt på hvor himmelen er, sa hun. - Det er ingen romfarere som har sett snurten av verken Gud eller engler.
• Det er ingen hjerneforskere som har sett snurten av en tanke heller. Og det finnes ingen drømmeforsker som har sett et annet menneskes drøm. Det betyr ikke at det ikke finnes tanker og drømmer inni hodene til folk.

Vi gråter når noe er trist. Så feller vi gjerne en tåre når noe er vakkert også. Når noe er morsomt eller stygt, ler vi. Kanskje blir vi triste når noe er vakkert fordi vi vet at det ikke skal vare bestandig. Så begynner vi å le når noe er stygt fordi vi forstår at det bare skaper seg.

Når jeg dør, ryker en sølvstreng med glatte perler som triller gjennom landet og renner hjem til muslingmødrene på havets bunn. Hvem vil dukke etter mine perler når jeg er borte? Hvem vil vite at de var mine? Hvem kan gjette at hele verden en gang har hengt rundt min hals?

Himmelen speiler seg i havet. Slik kan Gud speile seg i et par menneskeøyne. For øyet er sjelens speil, og Gud kan speile seg i menneskets sjel.

Iblant hender det at et menneske løfter sine øyne mot sitt himmelske opphav. Da er det som om Gud ser seg selv i speilet.