Bokelskere.no

Så kikker hun bort på Bjørn Hansen. Han har ikke beveget seg. Han er sikkert en langsint type, en sånn som kan finne på å ligge lenge og overdrive slik at den som dyttet skal bli redd for at det kan være noe alvorlig, som en bortskjemt unge.

Dette er aller første gang Nina har drept noen. Det føles rart, syns hun, og det var dumt at det måtte gå så langt. Men man lyver ikke om lyrikk.

Blomstene er en konstant kilde til glede, syns Nina, og lettere å forholde seg til enn mennesker, som sjelden oppfører seg som Nina syns de bør, ikke engang om hun steller aldri så godt med dem.

Du vet ikke lenger hva som er livet og hva som er teksten.

Folk vasser rundt i den samme mentale dritten uansett hva jeg sier til dem.

Jeg trodde ikke homser likte å ligge med kvinner. Det er vel på en måte litt av poenget med å være homse.

Dette er aller første gang Nina har drept noen. Det føles rart, synes hun, og det var dumt det måtte gå så langt. Men man lyver ikke om lyrikk.

Det som Nina synes er fint med Gregersen, er at han alltid er blind.

Det å lage eplekake er ingen kunst så lenge man har tilgang på epler, skrev Nina i et dikt en gang, men å tenke ut selve eplet er noe ganske annet.

Intuisjonen hjelper en sjelden gang i diktverdenen, men i virkelighetens verden kan mangelen på nøyaktighet bety døden.