Bokelskere.no

Mennene satt og avdekket sitt raseri og lærte, slik alle før eller senere gjør i dette landet, at gammelt hat lar seg fornye i det uendelige.
Og da de hadde gravd opp hatet, så de hvor rent det var, renere enn det kunne ha vært noensinne tidligere, siden fortidens sorg var borte. Bare raseriet ble igjen, destillert, frigjørende.

Det var vår, isen smeltet, det befridde pisset flommet uhemmet. Overalt, i kafeer og bistroer, benyttet man seg av denne spinkle, sinnssyke strimmelen mellom vinteren, som var satans kald, og sommeren, som var satans varm, og spiste middag i det fri på det trange fortauet under kirsebærblomstene. Kvinner kledd i babydoll-kjoler, bånd og sløyfer som ikke harmonerte med deres personlighet, skjemte bort seg selv med årstidens første bregneskudd, og duften av kostbar kokekunst blandet seg med de sure oppstøtene fra drosjer og den kåte T-banepusten som steg opp under skjørtene på de vårkledde jentene og fikk dem til å lure på om det var slik Marilyn Monroe hadde følt det - kanskje ikke helt, kanskje ikke helt.

Selv om systemet var besatt av renhet, utmerket det seg ved å oppdage duften av synd. Det fantes en pirrende trang til å avdekke skyldens og begjærets krefter, til å stikke nåler i resultatene.

"Chillipølse?" Smakk smakk sprell vrikk. Lik en pervers fyr som hopper frem fra et tre og vifter med den relevante delen av anatomien.

Kjærligheten var smerten, forventningen, tilbaketrekningen, den var alt rundt seg, men ikke selve følelsen.