Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Jeg tenkte:
"For en fantastisk kropp.
Tenk å ha så mye motgang, og allikevel så klarer den å mobilisere og bære meg
gjennom sykdommen."
"Kroppen er på min side!"
"Kroppen er min venn. Ikke en fiende.
Og den jobber på spreng for at jeg skal bli frisk".
"Hver dag skal jeg stelle godt med den.
Slik en mor steller for sitt syke barn."
Jeg fikk dermed raskt erfare hva kampen mot sykdom egentlig er:
Nemlig en stille kamp,
som til en stor grad er usynlig.
En kamp som nesten ingen ser eller hører.
Og som få applauderer:
For som syk får du ikke ros fra sjefen.
Du får ikke opprykk i gradene.
Og du får definitivt ikke lønnspålegg.
Jeg begynner å gå sakte hjemover. Overalt ser jeg glade mennesker. De smiler. De ler. De spiser is. De har lykkelige ansikter. Jeg kjenner at tårene presser seg på. For jeg vil også ha det sånn.
Jeg vil også være lykkelig. Jeg vil le. Jeg vil spise is. Jeg vil ikke ha kreft.
God helse handler virkelig ikke om et liv uten sykdom og plager. God helse handler først og fremst om hvordan du mestrer livet når du møter motgang.
Jeg tror at i all motgang ligger en mulighet for personlig vekst og utvikling.