Bokelskere.no

Mirakler trenger ikke å være store ting, og de kan skje på de mest usannsynlige steder. De kan skje på himmelen eller på en slagmark, eller de kan skje rundt et kjøkkenbord ved midnatt. Du trenger ikke en gang å tro at mirakler er mulige for at det skal skje et, men du kommer til å skjønne det når det skjer, for da har noe veldig vanlig du aldri hadde trodd ville bli stort, endt opp med å bli ganske mye. Det er fordi mirakler virker best på helt vanlige ting, jo vanligere, desto bedre; jo mindre sjansene er, desto større blir mirakelet.

Jeg har aldri likt mørket. Jeg tror at hvis mor hadde levd, ville hun ha sittet hos meg eller latt en nattlampe stå på eller noe, men far tror ikke på ting som det, han tror på Sunn fornuft og Strømsparing.

Mirakler trenger ikke å være store, og de kan skje på de mest usannsynlige steder. Noen ganger er de så små at folk ikke legger merke til dem. Noen ganger er mirakler sjenerte. De sveiper borti ermet ditt, legger seg på øyevippene dine. De venter på at du skal legge merke til dem. Og så smelter de bort.

I byen vår er det som om ingenting er der det burde være. Det er bilmotorer i hager, plastposer i busker og handlevogner i elva. Det er flasker i rennesteinen, mus i igloen, vegger med ord på og skilt med ord som er strøket over. Det er gatelys uten lys i og hull i veien og hull i fortauet og hull i eksosrør. Det er hus med ødelagte vinduer og menn med ødelagte tenner og husker med ødelagte seter. Det er hunder uten ører og katter med ett øye, og en gang så jeg en fugl uten særlig mange fjær.