Bokelskere.no

"Du vil ikke ha pengene mine, du vil ikke ha vinen jeg skylder deg. På den måten binder du meg, du løser meg ikke. Du sier nei til en mann, og gir ham ikke anledning til å betale tilbake det han skylder. Jeg må løse ut pantet. Det skal være vennskap mennesker imellom, og det skal være likhet."

Den gamle mannen forteller ham at krigen kan virke forlokkende i førstningen. Gjeld, tyverier, lån, kontrakter, krigen brenner alle dokumenter. For noen er det som et amnesti, for andre en sjanse til å ta hevn.
Så begynner husene å brenne, og barna der inne med dem, og alle blir tapere.

Jeg leser brukte bøker, for sider som ofte er bladd om og er fettete etter mange fingre, hviler tyngre på øynene, fordi hvert eksemplar av en bok kan høre til i mange liv, og bøker skulle egentlig ligge fritt tilgjengelig på steder der folk ferdes, og slå følge med folk som kommer forbi og tar dem med seg for en tid, og de skulle dø som dem, nedbrutt av motgang, angrepet av sykdom, druknet under en bro sammen med selvmorderne, stappet inn i en ovn om vinteren, revet i filler av små barn som lager papirbåter av dem, kort sagt - de skulle dø av hva som helst, og hvor som helst, bare ikke av kjedsomhet og privat eiendomsrett, fordømt til et liv i en bokhylle.

Jeg tar boken som ennå ligger oppslått, jeg faller inn i dens rytme, i åndedrettet til en annen som forteller. Om også jeg er blitt en annen, er det fordi bøker kan forandre mennesker mer enn år og reiser