Bokelskere.no

Bestemmer du deg for å piske verden på egen hånd får du aldri sjelefred, kamerat.

jeg likte å gå mellom dem og
jeg tok dem begge i hendene og
sånn hang jeg, som en bro, og slapp ikke.

De sier nesten ingenting, for det er nesten ingenting som kan sies.
De klemmer hverandre.
Og livet, livet kjennes som en gave.

Hvert minutt er et plastikktrofé

Og italieneren sank sammen, tok seg til pungen mens han bleknet og gikk ned i knestående. Han så ut som en slags helgen, syntes Johnny, når øyene vendte seg opp mot taket, som på en av disse avbildningene av kirkens martyrer

Men pappa sa helt andre ting. Han snakket annerledes til meg enn hun gjorde. Eller kanskje snakket han på akkurat samme måte, men jeg hørte det annerledes.

Det lille hjertet banker mot håndflaten hans. Det minste hjertet. Det største han noensinne har kjent.

Vi er som skygger, sa jeg til pappa når vi stod og så på bølgene. Jeg hadde fortalt ham hva slags jente jeg var. Jeg måtte fortelle det som var sant, at vi var sånne skygger som smøg oss rundt Torgalmenningen, rundt fredagskveldene og slagsmålene og åttitallet.

Gå for det du tror på, Johnny. Følg drømmene dine, Johnny.
Bullshit. Alt sammen.

Det er dumt at alt gikk til helvete, Kid. Det begynte og så fortsatte det og sånn er livet. Det stopper aldri. Eller kanskje stopper det en dag, men da er det over, eller kanskje er det da det begynner, det er ingen som vet. Bare Gud vet. Om han nå egentlig vet noe som helst.