Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Du bruker opp hele inntekta de på forskudd, etter hva jeg kan skjønne. sånn kan det ikke fortsette, kamerat.
En eller annen gang underveis blir du nødt til å snu og begynne å gå tilbake mot deg selv. Ellers vil fortiden forfølge deg og bite deg i nakken og etterlate deg blødende i grøftekanten. Da er det bedre å snu og møte den med de våpnene du har.
Han har fått knea snudd også, sånn at han går bakover når han går forover. Du trur det ikke før du får se det, men det ser jævla komisk ut.
Ja, og du skjønner, det var fordi de hadde plaget meg. Jeg brydde meg ikke om jeg ble utestengt, det var egentlig en lettelse, de sa de hadde ringt mora mi, men det visste jeg de ikke hadde, for overlæreren var alt for redd henne.
Skulle hun fortelle det når hun hørte en kvinne gråte i veggen? Når skulle en skrike opp og når skulle en tie stille? Var hun dum, eller var det de andre? Og hva skulle hun gjøre når hun var ferdig med skolen?
Als mor glemte å sende henne på skolen. I alle dager, sa hun da mannen kom for å anmelde henne, er'a virkelig blitt så stor allerede?