Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Det er når det brister vi blir elskelige, tenkte jeg, slik Stein brast og jeg ble glad i ham og skrev brev til ham og ble gladere.
Ikke fordi jeg unnet henne en revne, men fordi hun hadde kommet til syne for meg i sin sårbarhet, til lyde for meg med den hektiske for-fort-stemmen for høyt oppe, glad og redd i en stor følelse det ikke fantes et ord for.
Messet det ut som mantra, det var sant, det var ikke det, men ikke ett ord var forandret fra fem år tilbake. Messet ut uten å tenke, som om tenkningen var forbi, tiden for erkjennelse over ---
--- vi ble ikke klokere, hadde stoppet opp, hvorfor hadde jeg ikke hørt det før?
Tvilen foregår i tanken, men fortvilelsen foregår i hele mennesket og kan ikke gjennomtenkes, men må gjennomleves. [Jeg mistenker at dette er noe Hjorth har lånt fra Kierkegaard, uten å kreditere ham...?]
Forstod baklengs betydningen av det som var forbi.