Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Drastiske hendelser minnet deg på hvor skjør tilværelsen var. Det eneste du var opptatt av, var å få puste.
Jeg har aldri forstått det før, sa hun, at kvinner går med korsett og hvite hansker for å vise verden at de ikke behøver å skure gulv. Men det stemmer. Moten gjør deg hjelpeløs. Høye hæler og tønnebåndskjørt som er trangest nederst, hindrer deg i å løpe, korsettet hindrer deg i å puste, og hattene hindrer deg i å se. Jo mer fornem du er, desto mer hjelpeløs blir du.
Men luksuslivet imponerte henne ikke, hun ble rastløs og kjedet seg i stedet. En springmadrass kunne ikke bli bløtere enn bløt, lintøyet hvitere enn hvitt, og aprikossyltetøy deiligere enn deilig. Det måtte da være noe mer enn denne fråtsingen? Og hvordan greide egentlig late, rike mennesker å trives så godt når de nesten ikke gjorde annet enn å kvitte seg med penger?
Isobel var egentlig mye mer av en viking enn sin mann. Hun kom fra Newcastle i nordøst, der nordmennene hadde klort seg fast med vold og makt.
Nei, ingen kvinne burde gifte seg, så sant hun har råd til å la være. Det er en form for slaveri.
Alle, menn og kvinner, var livredde for å dulle med sønnene sine, for da kunne de bli små utgaver av Oscar Wilde.
Han kysset henne høflig adjø, eller ville gjort det hvis hun ikke hadde snudd kinnet vekk.
De bestilte safrante. Rosina sa det var bra for synet og huden. Den var lagd av krokus som vokste i Persia.