Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Og han visste alt. Hvorfor folk i Fjugestad hadde hale, for eksempel. Det var fordi Fjugestad var et så bedritent høl at ingen ville flytte dit. Og ingen flyttet derfra heller, de hadde drevet med innavl i tusenvis av år.
Du tror du har bygd opp tilstrekkelig beskyttelse mot verden med det omhyggelig planlagte livet ditt, med rensligheten, med de faste vanene og de rigorøse reglene, men slik er det ikke. Det er det langt ifra, og den dagen du snart kommer til å våkne opp til, kan bli den siste i ditt liv hvis du ikke passer deg.
Men jeg vil påstå at vi tross alt har respektert hverandre i de tyve årene vi har levd sammen - og må man velge mellom respekt og kjærlighet, er det kanskje ikke så selvsagt som det umiddelbart kan virke å velge det sistnevnte.
Jeg tenkte at akkurat dette kommer jeg til å savne: formiddager med kaffe og en sigarett og en fersk, interessant dagsavis - ved et fortausbord i en storby.Finnes det slike nisjer i himmelen? Kan vi regne med det? Hvis ikke kunne man kanskje spare seg anstrengelsene for å komme dit; nå ja, jeg har knapt noen slike ambisjoner for mitt eget vedkommende, men jeg er overbevist om at minst syv av ti personer skjønner hva jeg snakker om. De øvrige tre har jeg ikke tid til å forklare dette. Mine dager er talte.
De er vanskelig å håndtere, disse stundene. Som å sitte i stormens øye, og man innser at det er selve tiden som er stormen. Minuttene, dagene og årene, det forgangne og det kommende, alt bortsett fra selve øyeblikket. Stormens øye.
Det er ikke verden som eldes, den blir bare nyere og nyere, står duggfrisk opp til hver moderne morgen og hver jomfruelige krig. Men betrakterens blikk blir gammelt; skittent og sammenpakket til et stadig tettere filter legger dagenes og årenes akkumulerte lede seg foran øynene våre ...
...det er reisen som er bryet verdt, hvorfor skynde seg å leve når det å komme frem tross alt betyr døden?
Fortelleren styrer leseren, fortellingen styrer fortelleren.
Det gjaldt livet, og vi lot som ingenting.
I løpet av de første tyve årene av sitt liv møtte baronen hundrevis av mennesker og lærte ingenting av dem. Deretter begynte han å lese bøker, og snart forstod han alt.