Bokelskere.no

Deborah og jeg gjorde det slutt, og da jeg innledet et nytt forhold i august 1973, visste jeg at jeg egentlig bare falt for Alison fordi hun bakfra - og på avstand - kunne minne litt om Carla.

... om de totalitære systemene, hva de gjør med menneskene, deres bevissthetsnivå og årvåkenhet. De som altså tvinges til å leve i et slikt samfunn, og som retter seg inn på geledd, behøver jo i prinsippet aldri å ta en eneste beslutning. Alle avgjørelser er allerede tatt, alt er allerede bestemt og beregnet, høyt over den prektige samfunnsborgerens hode og hans eventuelle fatteevne. Den enkeltes fremtid står allerede innskrevet i planen.

Det gikk opp for henne at det var nettopp derfor hun hadde surret den så godt inn i plastposene. For at hun ikke skulle la seg lokke til å se etter. Det som ikke synes, finnes ikke, i alle fall ikke så lenge man klarer å holde tankene borte fra det. Hvis Irina Miller for eksempel skulle bli nødt til å gruble over all skitt og all uhygiene og alle ekle småkryp som fantes i kriker og kroker i verden, hvis hun ikke klarte å holde disse tingene på avstand, ville hun gå under. Det visste hun, og hadde visst det i temmelig mange år på dette tidspunktet.

Det finnes mange forskjellige stillheter i verden, og det kan være vanskelig å skille dem fra hverandre, men den stillheten som kommer fra en gruppe mennesker hvis eksistens det er satt spørsmålstegn ved, og som står og holder pusten i spent forventning, er umulig å ta feil av. Fortelleren styrer leseren, fortellingen styrer fortelleren.

Det er ikke verden som eldes, den blir bare nyere og nyere, står duggfrisk opp til hver moderne morgen og hver jomfruelige krig. Men betrakterens blikk blir gammelt; skittent og sammenpakket til et stadig tettere filter legger dagenes og årenes akkumulerte lede seg foran øynene våre, det er en av tusen tenkelige måter å uttrykke situasjonen på, og er ingen nyhet.

Imidlertid foreligger ikke disse pengene som likvide midler lenger. For at de ikke skal bli sløst bort på alle mulige slags dumheter av arvingene mine, har jeg investert dem.

En god løgn går mellom Beirut og Damaskus mens sannheten leter etter sandalene sine, står det i Koranen.

Jeg har ikke tatt medisinene, men jeg er så vant til smertene at jeg håper å kunne holde dem stangen likevel. De er som en kranglevoren, gammel kjerring, man bør ikke gå i nærkamp med dem.

Konsentrere deg? Hvorfor må du konsentrere deg? Talen. Blant annet. Jeg skal snart dø, og jeg må passe på ikke å forsømme noe. Må du snakke om døden hele tiden? Jeg snakker da ikke om døden hele tiden? Hva er det for slags infantilt kvinnfolksludder?

Gud og Jesus og Moses er bare overtro. Faren til Jesus var en lirekassespiller fra Egypten, men han var bare stefaren, for han hadde funnet Jesus i en Rapsåker. Kristendommen er humbug for dustehuer.231