Bokelskere.no

Jeg ville spise lunsj med mitt sinte ti år gamle jeg, så jeg kunne advare henne om denne morgenen og gi henne blomstene som kunne lede henne i en annen retning.

Det var kaldt, og allerede mens jeg skiftet og tok på meg jakken, visste jeg at jeg ikke kunne gi Annemarie gerbera. Det eneste jeg hadde vært lojal mot, var blomsterspråket. Hvis jeg begynte å lyve om det, ville det ikke være noe igjen i livet mitt som var vakkert eller sant.

Han tok av seg kameraet sitt og rakte det til meg. "Til leksikonet ditt," sa han, og jeg forsto umiddelbart. Jeg skulle lage mitt eget leksikon, og blomstene hans skulle illustrere oppslagene. "Lag en kopi til meg," sa han, "slik at vi aldri misforstår hverandre."

Jeg stanset foran butikken. Det var for det meste blandede buketter, med selvmotsigende budskap.

Mose vokser uten røtter. Ordene hans fikk meg til å miste pusten. Gjennom et helt liv med studier av plantenes biologi hadde denne enkle kjensgjerningen gått meg hus forbi, og nå virket det som om dette var den ene tingen jeg desperat hadde trengt å vite.

Hvis det var sant at mose ikke har røtter, og morskjærlighet kunne vokse spontant, som av ingenting, hadde jeg kanskje tatt feil da jeg mente jeg ikke var egnet til å ta meg av datteren min. Kanskje den fristilte, den uønskede og uelskede kunne lære å elske like frodig som noen annen.

Det var urealistisk å tro at jeg kunne bryte tvert med måten jeg hadde levd på i 19 år. Det ville komme tilbakeslag. Jeg hadde vært hatsk og innesluttet hele livet, og jeg kunne ikke bli kjærlig og nærværende over natta.

Hate can be passionate or disengaged; it can come from dislike but also from fear.

"Jeg ser ikke forskjell på en rose og en reddik."

Over time, we would learn each other, and I would learn to love her like a mother loves a daughter, imperfectly and without roots.