Bokelskere.no

Nederlandske foreldre lærer døtrene sine å bli selvstendige. Mange, kanskje de fleste muslimske foreldre, oppdrar døtrene sine til å bli føyelige og underdanige. (...)
Muslimske skoler forkaster verdiene de universelle menneskerettighetene bygger på. Alle mennesker er ikke like på en muslimsk skole. I tillegg kan det ikke finnes ytringsfrihet eller samvittighetsfrihet der. Disse skolene utvikler ikke elevenes kreativitet - kunst, drama og musikk. De undertrykker tvert imot barnas kritiske evner som kan lede dem til å stille spørsmål ved troen. De forsømmer fag som er i strid med den islamske læren, for eksempel evolusjon og seksualitet. De lærer barna å pugge ting på rams, uten spørsmål, og de lærer jentene underdanighet. De forsømmer også å sosialisere barna til storsamfunnet.

Det var menn de knapt nok kjente som hentet dem til Nederland for å inngå ekteskap. De ble banket opp til de havnet på sykehus, men kunne ikke be om skilsmisse. Gjorde de det, måtte de forlate Nederland og reise hjem til familien og straffen som ventet dem der.

Livet er bedre i Europa enn i den muslimske verden fordi de menneskelige relasjonene er bedre. Og grunnen til at de er bedre, er at menneskenes liv blir verdsatt her på Jorden, slik at enkeltmennesket kan nyte frihet og rettigheter som blir anerkjent og beskyttet av staten. Å godta underkastelse og mishandling fordi Allah vil det, er et uttrykk for hat mot meg selv.

I Somalia, som i så mange land i Afrika og Midtøsten, blir småjenter «renset» ved at genitalia blir skåret vekk. Det finnes ingen bedre beskrivelse av denne operasjonen, som vanligvis foretas når jentene er i femårsalderen. Etter at barnets klitoris og skamlepper er snittet ut, skrapt av eller – i mer humane land – bare skåret eller prikket hull på – blir hele området sydd igjen, slik at et tykt bånd av vev dannet et slags kyskhetsbelte bestående av jentas eget, arrete kjøtt. Et lite hull plasseres med stor omhu, for å gjøre plass for en tynn tissestråle. Stor kraft må til for å utvide dette vevet nok til å samleie.
Kjønnslemlestelsen av kvinner er eldre enn islam. Ikke alle muslimer praktiserer den, og noen av folkene som lemlester kvinner, er ikke islamske. Men i Somalia, hvor praktisk talt alle jenter blir omskåret, blir lemlestelsen alltid rettferdiggjort med islams navn. Jenter som ikke er omskåret, vil bli besatt av djevler, hensynke i synd, gå i evig fortapelse eller bli horer. Imamene tar ikke avstand fra denne praksisen, siden inngrepene holder jentene rene.
Mange jenter dør under eller etter omskjæringen på grunn av infeksjoner. Andre komplikasjoner forårsaker ulidelige smerter som kan vare hele livet.

Mor hadde ingen anelse om hvordan man behandlet tenåringer. Det var som om hun aldri hadde trodd at vi skulle bli så store. Puberteten var en del av det moderne liv som var totalt fremmed for hennes egen oppvekst. I ørkenen, der mor vokste opp, er det ikke noe meningsfullt rom mellom barndommen og det å bli kvinne.

Saudi-Arabia er islams kilde og kvintessens. Det er der muslimenes religion blir praktisert i sin reneste form. Det er der vi finner opphavet til mye av det fundamentalistiske synet som bare i løpet av min levetid har spredt seg langt utenfor landets grenser. I Saudi-Arabia var hvert åndedrett, hvert skritt vi tok, fylt av begreper om renhet eller synd - og frykt. Ønsketenkning rundt islams fredelige toleranse kan ikke fortolke bort denne realiteten. Hender blir fremdeles kappet av. Kvinner blir fremdeles steinet og behandlet som slaver, akkurat slik Profeten Muhammad bestemte for så mange århundrer siden.

Tenkningen jeg så i Saudi-Arabia og innen Det muslimske brorskap i Kenya og Somalia, er uforenlig med menneskerettigheter og liberale verdier. Den bevarer et føydalt tenkesett basert på stammebegreper om ære og skam. Den hviler på selvbedrag, hykleri og dobbeltmoral. Den bygger på Vestens teknologiske fremskritt, men pretenderer å ignorere den vestlige tenkningens opphav. Denne mentale innstillingen gjør overgangen til modernitet for alle som praktiserer islam, uhyre smertefull.

For en muslim er det å være en frafallen det verst tenkelige. Kristne kan slutte å tro på Gud. Det er en privatsak som bare angår vedkommendes udødelige sjel. Men en muslim som slutter å tro på Allah, begår et dødelig lovbrudd. De frafalne fortjener døden, og på det punktet er både Koranen og hadith krystallklare. En muslimsk kvinne som avsverger sin tro, begår den største ulydighet overfor Gud, siden det kommer fra samfunnets laveste og mest urene element. Slikt formelig roper etter Guds straff.

Hvis muslimske innvandrere lå så langt bak andre grupper innvandrere, var det ikke da mulig at det kunne ha noe med islam å gjøre? Islam påvirker alt ved den troendes liv. Kvinner nektes sosiale og økonomiske rettigheter i islams navn. Uvitende kvinner oppdrar barna til uvitenhet. Sønner som vokser opp med å se at mødrene blir slått, vil selv ty til vold når de blir gift. Hvorfor var det rasistisk å stille dette spørsmålet? Hvorfor var det anti-rasistisk å gi etter for mennesker som klamret seg til gamle tanker og dermed opprettholdt denne elendigheten? Den passive holdningen Insh' Allah, hvis Allah vil, som er så fremtredende innen islam, kunne ikke den også sies å påvirke folks energi og deres vilje til å forandre og forbedre verden? Hvis du tror at Allah har forutbestemt alt, og at livet på Jorden bare er et venterom før det hinsidige, har ikke en slik tanke samband med fatalismen som så ofte forsterker fattigdommen?

Vi muslimer hadde lært å definere livet på Jorden som en passasje, en prøve forut for det egentlige livet i det hinsidige.

Vi snakket også om mensen, den som gjorde oss skitne og uverdige til å be. Under menstruasjonen fikk vi ikke engang lov til å delta i bønn eller berøre Koranen. Alle jentene følte skyld når de blødde hver måned. Det var beviset på at vi var mindre verd enn menn.