Bokelskere.no

Hvis man støtter opp et område blir det svakere. Hvis man bruker det mye, blir det sterkere..... Ved å løpe barbeint kan man unngå alle disse problemene.

Hinsides den mest ekstreme utmattelse og smerte kan vi finne mer rolig styrke enn vi noensinne har drømt at vi hadde, energikilder som aldri er blitt beskattet fordi vi aldri bryter gjennom barrieren.

"Man slutter ikke å løpe fordi man blir gammel", sa Dipsea Demon (96). "Man blir gammel fordi man slutter å løpe."

Unnskyldningen...var at 42,2 kilometer ble altfor kort; en pinglete liten maraton var over før tarahumaraene rakk å legge inn høygiret.

Lagkapteinen så ut som en fjøsnisse som hadde førtidspensjonert seg og flyttet til Florida; han var en kortvokst 55 år gammel bestefar som hadde på seg blå kappe med glorete rosa blomster, rosa skjerf og ei ulllue trædd nedover ørene, alt sammen toppet med et sorgløst smil

Du kommer automatisk til å ha perfekt teknikk - med landing på forfoten, ryggen rett, hodet støtt, albuene drivende fremover, og føttene kommer til å berøre bakken raskt med forfoten og sparke tilbake mot rumpa.

Løpe og smile.

Og hvis jeg virkelig ville forstå raramuriene, skulle jeg vært der da en da en 95 år gammel mann traska fire mil over fjellet. Vet du hvorfor han klarte det? Fordi ingen noen sinne hadde fortalt han at han ikke kunne. Ingen hadde noen sinne fortalt han at han burde lagt seg ned på et gamlehjem et sted.

På tarahumaraspråket er det bare to typer folk: raramuri, som løper fra problemene, og chabochis, som skaper dem.

For dem var løping tre miserable kilometer der den eneste motivasjonen var å gå ned en buksestørrelse: Kom deg på vekta, bli deppa, ta på deg hodetelefonene og få det unnagjort. Men man kan ikke tvinge seg gjennom en femtimers løpetur på den måten; man må koble av, la seg synke inn i løpingen slik man lar kroppen gli varsomt ned i et varmt bad til den slutter å reagere på sjokket og begynner å nyte det. Klarer man å slappe nok av, blir kroppen så vant til den voggende rytmen at man nesten glemmer at man beveger seg. Og så snart man bryter gjennom barrieren og inn til denne myke, halvveis svevende tilstanden, det er da måneskinnet og sjampanjen dukker opp.