Bokelskere.no

Jeg liker outsidere, skygger som vandrer gjennom de spindelvevbefengte salene i det fortapte slottet der livet må leves.

Bena mine, det ene prøver å gå fortere enn det andre, fører meg bortover en sidegate. Til forskjell fra hovedgatene som skjærer seg gjennom byen med kjøttøks, kaster denne eldgamle nokså mye på hoftene. Den forhandler med nabolagene, den kjøpslår, gir og tar.

Uthevet tekst Hvordan lyder den gamle klisjeen? Da alle arabiske jenter sto i kø og ventet på at Gud skulle dele ut gener som gjør alle desperate etter å gifte seg, må jeg ha vært et annet sted, trolig oppslukt av en bok.

Med andre ord tror de fleste av oss at vi er den vi er på grunn av avgjørelser vi har tatt, på grunn av hendelser som har formet oss, på grunn av valgene til dem omkring oss. Vi tenker sjelden på at vi også formes av avgjørelsene vi ikke tok, av hendelser som kunne ha skjedd, men som ikke gjorde det, eller av vår mangel på valg, for den saks skyld.

Fra Pessoa: "Å, det er savnet av ham jeg kunne ha vært som skremmer og splitter meg."

I The Science of Right skrev Kant: "Ekteskapet er foreningen av to personer av motsatt kjønn, med den hensikt å komme i livsvarig besittelse av hverandres kjønnsorgan."
Kant hadde åpenbart ikke truffet min mann.
I likhet med Descartes, Newton, Locke, Pascal, Spinoza, Kirkegaard, Leibniz, Schopenhauer, Nietzsche og Wittgenstein knyttet naturligvis aldri Kant seg intimt til noen, eller forstret opp en familie.

Men de tidlige diktene, de er alkymi, mirakuløse. De åpner mine ører, åpnet min tanke, som blomster i vann.

Det er lenge siden jeg overga meg til et blindt begjær etter det skrevne ord. Litteraturen er min sandkasse. Der leker jeg, bygger fort og slott, tilbringer herlige timer. Det er verden utenfor lekegrinden som volder meg bry. Jeg har rolig tilpasset meg - men ikke på noen konvensjonell måte - denne synlige verden, slik at jeg ubesværet kan trekke meg tilbake til min verden av bøker. For å forfølge metaforen: Dersom litteraturen er min sandkasse, så er den virkelige verden mitt timeglass - et timeglass som tømmes korn for korn. Litteraturen gir meg liv, og livet dreper meg.
Vel, livet dreper alle.