Bokelskere.no

I økende grad blir barndommen frastjålet oss, både på målbare og umerkelige måter - ikke alltid som én momentan hendelse, men ofte i form av en rekke små tyverier som alt i alt utgjør det samme tapet.

Når du elsker en bok, bør du pugge en av de minneverdige setningene i den. Kanskje yndlingssetningen din. På den måten glemmer du ikke språket i historien som rørte deg til tårer.

Jeg kjenner "den fæle damen" best gjennom virkningen hun hadde på min venn Elaine - slik jeg kjenner meg selv best gjennom mine vedvarende forelskelser i feil personer, slik jeg ble formet av hvor lenge jeg skjulte hemmeligheten om meg selv for menneskene jeg elsket.

My dear boy, please don't put a label on me - don't make me a category before you get to know me!

Hukommelsen din er et monster; du glemmer - den glemmer ikke. Den bare arkiverer ting; den oppbevarer ting for deg, eller skjuler ting for deg. Hukommelsen din har en egen vilje til å påkalle ting du skal huske. Du innbiller deg at du har en hukommelse, men det er hukommelsen som har deg!

I det øyeblikket du vil bli voksen - på noen som helst måte - er det noe i barndommen som dør.

Jeg har satt en firer på denne boka, men kunne kanskje ønske at jeg kunne ha lagt til en stjerne eller to. Ikke så veldig mye handling, men en lang reise....

La oss gå og skaffe deg ditt eget lånekort - det er en begynnelse. Bøkene kommer senere; hvis jeg skal gjette, tror jeg bøkene snart kommer til å strømme på.