Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Du er den eneste solstrålen jeg har igjen, Zunaira. Uten deg ville natten jeg lever i, være mørkere enn det dypeste mørke og kaldere enn graven.
Vi gjennomgår en vanskelig tid, elskede. Vi ynker oss så mye at vi har glemt hva det vil si å ha sjelefred. Og hvis vi med ett får et pusterom, skremmer det oss, og vi er mistenksomme overfor alt som ikke truer oss.
Hva er det som går av meg? Jeg tåler hverken skyggen eller dagslyset, hverken å sitte eller stå, hverken gamlinger eller barn, hverken at folk ser på meg eller tar på meg. Det er så vidt jeg tåler meg selv. Holder jeg på å bli fullstendig gal?