Bokelskere.no

"Når du tenker på det, kan du begynne å lure på om ikke hukommelsen er menneskets drivstoff. Om erindringene i seg selv er så viktige eller ikke, betyr kanskje ikke så mye, så lenge de bærer livet framover. De er jo bare drivstoff. Aviser, reklamesedler, filosofiske tekster, pornobilder og bunter med titusenyensedler - når du slenger det på bålet, er det jo bare papir, alt sammen. Ilden tenker ikke, når den fortærer papiret: 'Oi dæggern, det var Kant!' eller 'Jøss, det var kveldsutgaven av Yomiuri' eller 'Wow, sjekk de puppene!' For ilden er alt det samme papiret. Og akkurat sånn er det med minnene også. Hukommelsen skiller ikke mellom viktige, ikke fullt så viktige og aldeles ubetydelige minner, for den er alle minner drivstoff, hverken mer eller mindre."

Han kaster et blikk på vegguret. 04:33. Sekundviseren dreier glidende over urskiven. Verden fortsetter evinnelig og uopphørlig sin gang. Teori og praksis smelter sømløst sammen. Så lenge det varer.

For en ny dag er like om hjørnet, men den gamle sleper fortsatt de tunge skjørtene etter seg. Slik saltvann og ferskvann strides om plassen i elvemunningen, kjemper den nye tiden iltert for å løsrive seg fra den gamle. Selv ikke Takahashi klarer helt å bestemme seg for på hvilken side tyngdepunktet hans hører hjemme. 

"Let me tell you something, Mari. The ground we stand on looks solid enough, but if something happens it can drop right out from under you. And once that happens you´ ve had it: things will never be the same. All you can do is go on living alone down there in the darkness."

"Da er du heldig. Du har hatt et godt liv," sier han. Så smiler han. "Du har bare ikke lagt merke til det"

" Søsteren min ser ikke forskjell på en trombone og en grillovn. Men forskjellen på Gucci og Prada ser hun med en gang."

Jo da, jeg liker hunder også. Jeg har hatt flere, men jeg foretrekker katter. Helt personlig, altså.

Det har du katten klore meg rett i.

Det finnes saker her i verden det er best å ikke vite noe om.

Jeg føler meg forfulgt når jeg er våken, og så forfølger de meg jammen i drømmene òg, jeg får liksom aldri fred.