Bokelskere.no

selv de paranoide blir forfulgt iblant.

Kvinner forvirrer meg. De er som katter. Du vet aldri hvor du har dem. Eller hvilket humør de er i. De forventer at menn intuitivt skal gjennomskue fernissene av påtatt livsglede og spørre hva som er i veien.

I skyggene. Det er der de er. Stol på meg, dette vet jeg noe om. Alltid i skyggene. Det er der de skjuler seg. Demonene, smådjevlene. De grønnjævlige utyskene som har tatt bolig inni deg. De som har slått opp campingbordet og fyrt opp grillen og tent seg en sigg. Og sjenket seg en schnapps og som sitter tilbakelent og forhåpningsfult og venter på at alt skal gå til helvete. Som det gjør - før eller senere. De som flirer når du i et øyeblikks dårskap er fornøyd med den vending livet er i ferd med å ta. De som tråkker deg dypt ned i søla når du innbiller deg at du begynner å få tak på tilværelsen.

Selv har jeg en stall full av kjepphester. Autoriteter provoserer meg. Professorer. Parkeringsvakter. Ligningsfunksjonærer. Alle som vil slå meg i hodet med sine absolutte sannheter, sine forordningen, sine regelverk, sin millimeterjustis. I møte med paragrafryttere blir jeg et ondt og kverulerende vesen, en hvesende orm i gresset, en giftig slubbert som står på sitt helt til opprørspolitiet kommer stormende med skjold og tåregass og vannkanoner og spyler meg bort i det hjørnet hvor forvorpne kranglefanter som meg blir samlet opp i hauger.

"Tiden er en elv, en flod av hendelser og strømninger som langsomt flyter forbi. Alle er vi en del av den. Aktører. Observatører. Tause vitner. Hver og en veves vi inn i historien. Alle lever vi på historiens endestasjon, i tidens siste utpost. Morgendagen er et løfte. Fremtiden er en evighet. Men fortiden har vi felles. Historien.
Den vi kjenner.
Og den ingen av oss vet om".

Bare å se den 1300 år gamle Bibelen gjorde meg skjelvende. Boken ble lagd i Northumbria som en gave til paven. Om ikke alderen imponerer, gjør kanskje størrelsen og vekten det: Boken er 50 centimenter høy, 34 centimenter bred, 18 centimeter tykk og veier 34 kilo. Teksten er skrevet på 1040 sider med kalveskinn. Ikke akkurat en e-bok.

Tiden er en virvel. Et dragsug du aldri kommer ut av. Tid,leste jeg en gang, er en lenke av øyeblikk. Hendelser som flagrer forbi. Du kan ikke holde fast ved dem og forbli i dem. Tid er som sand mellom fingrene. Vi kan tenke tilbake på alt som var og forestille oss det som skal komme. Men for hver og en av oss er tiden en virvel som vi er fanget i og som vi suges dypere og dypere inn i. Helt til tiden ikke er mer.

Bøker. Jeg elsker dem. Vekten av dem. Lukten av dem. Typografien og utformingen. Men først og fremst elsker jeg bøker for alt de inneholder. Spennende historier. Formidlingen av tanker og ideer. Kunnskap. Refleksjoner.

Nei, kjære dere, jeg er nok ingen fortapt tempelridder. Derimot er jeg stormester i et gammelt og fredsælt brorskap. En orden ingen vet om, et brorskap ingen har hørt om. Vi er ikke frimurere, ikke tempelriddere, ikke Illuminati. Et sekund nølte han: Vi er bibliotekarer.

Kvinner merker alltid slike ting. De er utstyrt med et følsomt sanseapparat som intuitivt gjenkjenner en forelsket mann bak hans beskyttende murer av latter, påtatt likegyldighet, ironi og overdreven raping.