Bokelskere.no

"Menn. Hvorfor er det så om å gjøre for dere å risse navnene deres inn i verdenshistorien? Å etterlate dere et slags spor etter at dere er borte?"
"Tror du det er det jeg driver med?"
"Er det ikke det? Du har forsøkt deg med poesi, du har forsøkt deg i politikken ... nå gjør du et nytt forsøk med teosofien og er villig til å begå mened for å lykkes. Hvorfor kan dere ikke bare leve livet deres og la det bli med det? Du kommer til å dø og bli glemt, akkurat som oss andre," sier hun og trekker på den ene skulderen mens hun betrakter ham gjennom senkede øyevipper. Robin blunker og ser oppriktig overrasket ut over ordene hennes.
"Jeg har ikke lyst til å bli glemt. Jeg ..." Han løfter hendene, vet ikke hva han skal si. "Er det altså forskjellen mellom menn og kvinner? Er det derfor menn hevder seg, mens kvinner ganske enkelt eksisterer? Er det derfor det er mennenes navn som lever evig i historiebøkene?"
"Ingenting varer evig. Har du ikke lest Ozymandias?"
"Keats?" spør han, og Cats rister på hodet.
"Shelley. Men det er dere som trekker det korteste strå. Dere menn. Kvinner lever evig. Vi kan etterlate spor av oss selv i våre barn, og i våre barns barn; mens mennene er travelt opptatt med å være førstemann til å bestige et fjell".

Han beskriver teosofien som en søken etter visdom og åndelig opplysning, og gjennom sin praksis håper teosofene å løsrive seg fra kjødets lenker og kommunisere med vesener på et høyere nivå. Jeg antok i grunnen at det var det vi søkte å oppnå gjennom våre bønner, men det er tydeligvis noe ganske annet.

Hvem som helst kan komme bankende på døren min og fortelle meg hvor syndig jeg lever i deres guds øyne, men hvis jeg sier at det ikke finnes noen gud, blir folk helt fra seg.

[...] Noen ting forsvinner med tiden.

Å,som jeg lengter etter å se havet igjen!.[...]Så endeløst,åpent og...vakkert.

Shelley.Men det er dere som trekker det korteste strå. Dere menn. Kvinner lever evig. Vi kan etterlate spor av oss selv i våre barn, og i våre barns barn; mens mennene er travelt opptatt med å være førstemann til å bestige et fjell. Å? Er det ikke spor av fedrene også i alle disse barna,da? Jo, hvis mannen tar seg bryderiet med å avlegge spor. Hvis han ikke er for opptatt med å bestige fjell.

[...]Men alt bar preg av ikke å ha vært i bruk på lang tid, noe som gjorde Leah; det fylte henne med nostalgi, som om hun savnet menneskene som en gang bodd her like sterkt som huset selv så ut til å savne dem.

Det er ikke noe vakkert i en løgn.

Jeg tror...jeg tror at hvem som helst kan bli en slave av sine lyster, hvis de tillater seg å gjøre det.

Mennesker feiler - det ligger i deres natur.