Bokelskere.no

Ushikawa var flere ganger blitt forsøkt vervet av Vitnefolket. De som kom og banket på, var stort sett middelaldrende kvinner med enten hatt eller parasoll. Mange av dem hadde briller, og de stirret på en med øyne som minnet om blikket til en uvanlig oppvakt fisk.

Så lenge det er håp, er det prøvelser. Du har helt rett. Det eneste er at håpet er begrenset, og for det meste abstrakt, mens prøvelsene er mange, og stort sett konkrete.

Verden har overlevd nazismen, atombomben og samtidsmusikken

En dag mens hun sitter og holder utkikk mot parken i en iskald blåst, går det opp for henne at hun tror på Gud. Det kommer som en plutselig oppdagelse, som å merke at man under all gjørmen har fast grunn under føttene. Det er en uforklarig opplevelse og en uventet erkjennelse. Så langt tilbake som hun kan huske, har hun hatet Gud. Eller for å være mer presis, hun har forkastet de menneskene og det systemet som står i veien for forholdet mellom henne og Gud. I årevis har hun sidestilt systemet og menenskene i det med Gud. Å hate dem har vært ensbetydende med å hate Gud.

...men som person var han så kjedelig at du fikk brystsmerter av å snakke med ham.

Og så jeg som er trykksaknarkoman, jeg må alltid ha noe å lese på, det spiller ingen rolle om det er en meny eller hva som helst, så lenge det er trykt tekst.