Bokelskere.no

Jeg leser mye. Særlig religiøse mystikere. Men også psykologi. Alternative tenkere. Et bibliotek av galskap. Crowley. La Vey. Bhagavadgita. Yogi. Tolkien. Eliades religionsskrifter. Jung selvsagt. Huxleys Erkjennelsens porter og Den egyptiske dødeboken. Kerouac, Blake, Bourroughs, Ginsberg, Kesey. Selv Bibelen. Alt sammen har jeg slukt. Sant å si har all denne visdommen etterlatt en større undring enn forståelse, flere spørsmål enn svar. Kanskje det er lesningens forbannelse.

Det er alltid et øyeblikk i barndommen da døren går opp og skjebnen kommer inn.
GRAHAM GREENE

TID, SKREV OLDEFAR EN GANG, er en lenke av øyeblikk.

Bak horisonten... Den samme verden, men likevel en annen. Andre land. Andre mennesker. Kunnskap og tanker. Fremmede dufter og lyder. Det hele kunne oppsummeres i ett eneste ord: Frihet. Og ett ord til: Lengsel. Frihet og lengsel.

Når vi vokser opp, vet vi ingenting om verden. Først når vi ser oss tilbake, innser vi hva vi har vært en del av.

For meg er tid summen av alle de øyeblikk små og store, viktige og uvesentlige som hekter seg sammen og lenker meg til tilværelsen.

Først nå på randen av livet, har jeg innsett hvordan hele min tilværelse ble formet av alle mine feiltrinn. Min egenrådighet. Aldri ga jeg kjærligheten en sjanse. Et stort ord. Kjærligheten.

Jeg fikk en ekkel fornemmelse av at noen observerte meg fra loftsvinduet. Ren innbilning. Jeg hadde nettopp lest Rebecca av Daphne du Maurier.

Reportere av Timothys støpning levde lik grevlinger i de dypeste, mørkeste gangene, et sted du nødig forvillet deg inn i hvis du ønsket å se dagslyset igjen. Ute av syne for redaktørene overvintrer de i avishusets indre labyrinter, i irrgangene av endeløse korridorer, låste dører, smale trapper og blindveier, hvor fjorårets sommervikarer fremdeles virret hvileløst omkring på leting etter en utgang.

Jeg er glad i kirkegårder. En kirkegård er et bibliotek av skjebner hugget i stein. Hver gravstein er et monument over et liv. Et navn, kanskje en tittel, et fødselsår, et dødsår. En ektefelle - kanskje eldre, kanskje yngre. En sønn, død i sin vogge. En datter, død i barselfeber. En far, trett av livet. En mor, mett av dage.