Bokelskere.no

"Mami sa at jeg hadde den beste hukommelsen av alle hun hadde kjent, og at det gjør meg rik, for minner er som edelstener som aldri kan bli stjålet."

Flyet suste bortover rullebanen, det skranglet og hoppet, så lettet det med hele sin plagede last mot Cubas himmel. De hovne øynene våre kikket ut gjennom de små vinduene og så vår grønne, hjemlige øy bli liten som en smykkestein innfattet i et glitrende hav. Den ble mindre og mindre til den bare var tindrende tåke, et tapt minne i det skarpe solskinnet.
Så var den borte.

Duften av fresende svinesvor med sitron og hvitløk ga oss nesten tårer i øynene, og frykten for å bli grepet la ingen demper på gleden. Tvert imot, dette var vår hemmelige måte å sette partiet og alle dets informanter på plass på. Med hver eneste deilige bit svinekjøtt erklærte vi vårt hat til Castro og kommunistpartiet, en privat, gastronomisk kontrarevolusjon.

Jeg torde ikke spørre henne om mennenes sjel, men jeg kunne levende forestille meg svaret hennes. Mennene leverte fra seg sjelen i døren sammen med hatten, og fikk den uskadd tilbake når kvelden var over. Når en kvinne mistet sjelen, kunne hun aldri få den igjen.

Alt jeg har nå, er minner. Jeg elsker dem, og hater dem for det de gjør mot meg. Jeg elsker dem fordi den dumpe smerten i hjertet mitt forsvinner en stund når jeg fortaper meg i dem. Jeg hater dem fordi de er så vakre at de narrer meg til å tro at jeg virkelig er hjemme, og så må jeg dra igjen på nytt.

Hun er så vidt et år eldre enn meg (...) men hun virker mye eldre og klokere. Kanskje er det fordi hun er så sikker på hva hun liker. Hun tviler ikke på at hun foretrekker mangois framfor kokos, og at yndlingstallet hennes er ni fordi hun er ni år gammel. (...) Jeg for min del har vondt for å velge mellom mango og kokos, og hvis du nevner papaya også, blir jeg helt i villrede.

"Gi dem drømmehjertet ditt, for de kommer til å forlange at du gir dem noe, men behold det virkelige hjertet ditt for deg selv, alltid"

(Nydelig bok , bør absolutt leses! )

Drømmehjerte er hjerte du har inni deg som aldri kan bli såret av brutte løfter eller smerten ved å lengte for mye.

"Frykt flyter ikke",hadde abuelo alltid sagt da han lærte oss å svømme."Den synker rett til bunns hver gang.Men mot," sa han med skinnende øyne,"ikke bare flyter,det flyr.

Jeg lever med et drømmehjerte i stedet for et virkelig hjerte. ...Jeg vet ikke riktig hvordan jeg skal beskrive det. Det er den delen av en selv man kan gi bort uten å miste den man er, men på en eller annen måte gjorde jeg det feil og ga bort den delen som er virkelig.