Bokelskere.no

Fantasier er som narkotika .... Fantasier ER narkotika. Jo mer man fantaserer desto sterkere blir de. Man har lyst å gjøre noen vondt. Utføre et ondt ritual. Man slipper aldri unna disse tankene, ikke før man gjør noe med dem.

Man kan skifte jobb og flytte til en ny by, men ingenting forandres. Man sitter fast i den samme kroppen, har samme slagg i blodet, de samme minnene som kverner i hodet.

Han husker ikke når han sist gikk alene på bar, for følelsen av å være utenfor er alltid total i et rom fullt av fremmede som står og prater og ler sammen.

Å stole på andre handler mest om hvor trygg man er i seg selv.

Jan føler seg iakttatt - men ikke av øyne. Av selve sykehuset.

Han har ingen å skaffe seg et liv sammen med. Det er kanskje det verste av alt. Ikke å oppleve fæle ting, men å mangle noen som lytter.

Alle bekymringer forsvinner når han møter et barns blikk. Øynene deres tar imot alt lys i verden og sender det ut igjen.