Bokelskere.no

Så vidt jeg vet, har vi aldri spurt oss selv om vi har eller ikke har livets rett, sa kain, Hadde dere tenkt over det, ville dere kanskje ikke ha vært på randen til å forsvinne fra jordens overflate

Hva er det du gjør, din onde gamle gubbe, drepe din egen sønn, brenne ham, det er den gamle historien om igjen, det begynner med et lam og så ender det med at man myrder den man burde elske aller høyest

Merket i pannen din er blitt større, Mye større, spurte kain, Ikke så mye, Noen ganger tror jeg at det vil vokse og spre seg over hele kroppen, slik at jeg blir svart,

Det var da josva kom med følgende trussel, Forbannet være for herrens åsyn den mann som går i gang med å bygge opp igjen denne byen jeriko, når han legger byens grunnvoll, skal det koste ham hans førstefødte sønn, og når han setter opp byportene, skal det koste ham hans yngste sønn. På den tiden var forbannelser gedigne litterære mesterverker, både på grunn av kraften i tanken som lå bak, og i det formelle, fortettede uttrykket, og hadde ikke josva vært den ufattelig grusomme personen han var, kunne vi i denne dag ha hatt ham som et stilistisk forbilde, iallfall på det viktige retoriske feltet som omhandler banneord og forbannelser, som i moderne tid blir så sjelden benyttet.

..., men egoismen er sterkere enn forstanden.

Den gamle mannen med sauene var ikke der, herren, hvis det nå var han det var, hadde gitt ham carte blanche, men ikke så mye som et veikart, ikke et pass, ikke en eneste anbefaling av hoteller og restauranter, en reise av det slaget man la ut på i gamle dager, .....