Bokelskere.no

Kampene raser villere for hver dag, og mennenes likegyldighet overfor døden blir stadig tydligere. De tenker ikke lenger på å berge livet; hvis de har noen tanke, så er det den at de må holde stillingene. Det er ikke nødvendig å leve, det er viktigere å kjempe.

"Hvordan var det i Nyland?" Spurte en av dem. "Å jo, det var sig selv likt", svarte en av de hjemkomne med et forsøk på å smile.
"Godt å vite det, for det ser ikke ut til at vi skal komme dit noen gang. Veien til himmelen er betydelig kortere."

Nordenfor polarsirkelen, i den arktiske vinternatten, hadde våre styrker i Salla- sektoren utkjempet anstrengende, men seierrike småposttrefninger, men var i slutten av februar blitt avløst av de svenske frivilliges korps. Denne entusiastiske "brigaden" oprettholdt sitt lands krigertradisjoner, den forlot uten frykt sine trygge hjem for å utgyde sitt blod for en nordisk samhørighet, en samhørighet hvis reelle verdier allerede var blitt skuslet bort av politikkens forsiktige og kjølige regnemestre. Selv om disse ti tusen svenskers og nordmenns kamp ikke blev av lang varighet, og selv om bare en del av korpset kom i ilden, så har allerede hver eneste finsk og finsk-svensk soldat i sine tanker gjort honnør for deres spontane og kameratslige offervilje.

Nabokompaniet hadde hatt litt mer hell med seg og erobret en badstu. Det blev øieblikkelig fyrt op, og her fikk også Ramsays soldater bade og hvile sig en stund. Men alt dagen efter måtte bataljonen rykke tilbake, - og så blev det russernes tur til å bade.