Ærens vinter

av (forfatter).

Stensballe 1941 Innbundet

2 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos ark.no

Bokdetaljer

Forlag Stensballe

Utgivelsesår 1941

Format Innbundet

Språk Norsk

Sider 224

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokomtaler

Jeg leter litt gjennom mine bokhyller på leting etter bøker jeg ønsker å lese eller fortsette med halvleste bøker, for det fins mange av dem. Denne gangen var det Ærens Vinter av Håkan Mørne som fattet min interesse. Dette er en bok som jeg arvet etter min far, utgitt i 1941 og omhandler Vinterkrigen mellom Finland og Sovjetunionen vinteren 1939- 40. Mørne er en finsk- svensk journalist og forfatter. Han reiste til fronten i februar 1940 og i boka har han samlet sine opplevelser fra denne ferden. Han skildrer krigen på en nøktern måte, tett opp til fronten, så nærme som mulig uten å være i skuddlinjen. Her er det fakta som kommer fram uten unødvendige betraktninger, men likevel greier han å skildre kampene på en innlevelsesrik måte. Det er tydelig å merke hvor han har sin sympati, her er tydlige sort/ hvitt fremstilling. En Davids kamp mot Goliat der finnene i underlegenhet roses for sin tapperhet, moral og innsikt og de har alle et navn og ansikt. Mens russerne, til tross for mengden, bare er anonyme og lite dugende. Russerne faller, ikke bare i hundrevis, men i tusenvis, mens finnene mister bare noen få.
Men det er vel slik det er i en krig der det blir rapportert fra den ene siden, sannheten er den første som faller.
Jeg har ikke lest mange beretninger om krig bortsett fra ren historie. I denne boka får vi føling med hvordan livet i felten arter seg. Nøkternt fortalt og noen ganger kommer det grusomme ved krigen fram. Her er unge gutter og eldre menn, og lite får vi høre om hva de tenker og føler. Hva har disse guttene opplevd? Hvilke drømmer hadde de som unge? Og hvordan går tankene til hjemtraktene og familien? Noen hint kommer, men ikke mye.
Dette er en over sytti år gammel bok. Så vidt jeg kan se er jeg den eneste på bokelskere som har denne. Dette er sikkert en bok som ikke appellerer til lesere i dag, men den var vel verdt å lese.
Jeg kommer til å legge ut noen sitater, noen av det mere morsomme slager mens andre er meredystre og grusomme. For en pasifist som meg viser noen av dem krigens grusomheter der et menneskeliv er intet verdt og unge gutter , med sine drømmer, blindt følger sin offiser i døden.
Finn boka, les og gjør deg opp din egen mening.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Kampene raser villere for hver dag, og mennenes likegyldighet overfor døden blir stadig tydligere. De tenker ikke lenger på å berge livet; hvis de har noen tanke, så er det den at de må holde stillingene. Det er ikke nødvendig å leve, det er viktigere å kjempe.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

"Hvordan var det i Nyland?" Spurte en av dem. "Å jo, det var sig selv likt", svarte en av de hjemkomne med et forsøk på å smile.
"Godt å vite det, for det ser ikke ut til at vi skal komme dit noen gang. Veien til himmelen er betydelig kortere."

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Nabokompaniet hadde hatt litt mer hell med seg og erobret en badstu. Det blev øieblikkelig fyrt op, og her fikk også Ramsays soldater bade og hvile sig en stund. Men alt dagen efter måtte bataljonen rykke tilbake, - og så blev det russernes tur til å bade.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Nordenfor polarsirkelen, i den arktiske vinternatten, hadde våre styrker i Salla- sektoren utkjempet anstrengende, men seierrike småposttrefninger, men var i slutten av februar blitt avløst av de svenske frivilliges korps. Denne entusiastiske "brigaden" oprettholdt sitt lands krigertradisjoner, den forlot uten frykt sine trygge hjem for å utgyde sitt blod for en nordisk samhørighet, en samhørighet hvis reelle verdier allerede var blitt skuslet bort av politikkens forsiktige og kjølige regnemestre. Selv om disse ti tusen svenskers og nordmenns kamp ikke blev av lang varighet, og selv om bare en del av korpset kom i ilden, så har allerede hver eneste finsk og finsk-svensk soldat i sine tanker gjort honnør for deres spontane og kameratslige offervilje.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket