Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Jeg gisper av skrekk da jeg i det mørke soveromsvinduet skimter et ansikt - en uklar, plaget maske av frådende raseri. Jeg snubler bakover og tenker Efrem! Men ansiktet trekker seg tilbake det også, og jeg kjenner igjen mitt idiotiske speilbilde, forvrengt i det ruglete glasset. Med skjelvende fingre vrir jeg om haspen og låser vinduet før jeg drar ned gardinene.
Jeg går inn på kjøkkenet for å lage en kopp, og lurer på hva som har skjedd med ord som vær så snill og tusen takk. Er de blitt fullstendig umoderne i disse dager? Vil de etter hvert dø fullstendig ut, eller bare falme vekk som rare anakronismer som De og Dem?