Bokelskere.no

Jo mer vi gir bort, jo rikere blir vi selv. Og jo mer vi beholder for oss selv, jo fattigere blir vi. Det er givergledens mysterium, verken mer eller mindre. Men det er jo fattigdommens mysterium også.

Og Guds rike er åpent for alle, også for dem som reiser uten billett.

Det er aldri nok å spørre hvor noe skjer. Det er ikke nok å spørre når noe skjer heller. Du må alltid spørre både når og hvor.

Julaften er iallefall verdens største bursdagsselskap, for alle mennesker i hele verden er invitert til selskapet. Derfor varer også festen i mange tusen år.

Etter de hellige kongers mening gjorde Gud menneskene en smule bortskjemte fordi han skapte altfor mye på én gang. Han skapte så mye rart å se på at mange mennesker ikke ser Gud. Men på den måten klarte han også å gjemme seg selv. Det ville han ikke klart hvis det fantes bare fire mennesker, tre trær, to sauer og åtte kameler i hele skaperverket. Hvis det bare fantes en eneste fisk i havet, ville nok menneskene ha sett hvor fullkommen den var. Da ville de dessuten ha gitt seg til å spørre om hvem som hadde laget den.

Selv om det bare hadde vært en eneste stjerne på himmelen, ville denne ene stjernen vekket like mye undring som alle de andre stjernene til sammen. Det er jo ingen som går omkring og sutrer over at det finnes bare én måne. Tvert imot: Hvis det hadde vært hundre måner, ville de bare stått i veien for hverandre. Å skape milliarder av stjerner på himmelen, var derfor en overdådig overdrivelse. Når det blir altfor mye av noe, kan man nemlig stirre seg fullstendig blind på det. Slik er det mulig å gå ute under stjernehimmelen og ikke se en eneste stjerne for bare stjernedryss.

Selv om jorden ikke hadde vært større enn en ert, ville den vært en like stor gåte. For hvor hadde den lille erten kommet fra? Også den måtte til syvende og sist være skapt av Gud. Det er nemlig ikke noe lettere å skape en ert enn å skape et helt solsystem. Jeg tror ikke det krever noe mindre anstrengelser heller, snarere tvert imot.

Men det er viktig å være glad for det lille man har. Uansett hvor lite man har, er det nemlig uendelig mye mer enn ingenting.

Skulle han åpne den tredje luken med det samme? Han kunne jo bare klistre den igjen etterpå og late som om han ikke hadde gjort det.
Men det ville være juks. Det var ikke lov å jukse i kortspill heller, men det ville vært enda verre å jukse med selve julen. Det var som å smugkikke i pakker som ikke skulle åpnes før på julaften, og det var nesten som å stjele fra seg selv.

....kanskje hadde viserne blitt så lei av å gå den samme veien i år etter år, at de plutselig hadde begynt å gå den andre veien i stedet...