Bokelskere.no

Hvorfor kan ikke de døde vende tilbake og snakke med oss ? Du kunne hviske til meg når jeg drikker te om morgenen, og mumle andre ord om natten når jeg ligger og lytter til stillheten.

Trangen til å lese tok meg og holdt meg i sitt deilige, berusende grep. Jo mer jeg leste, desto mer hungret jeg. Hvert verk var rikt på løfter; hver side jeg bladde om, var en eventyrferd, tiltrekningen fra en annen verden.

Liker de å lese fru Rose? Jeg ble brakt ut av fatning. Jeg visste ikke hva jeg skulle svare. For det er jo pinlig, ikke sant, å måtte innrømme at man ikke leser. Det er nok til at man blir tatt for å være idiot.

En stabel bøker ligger ved min side. Det er bøker jeg er spesielt glad i. Nå er det din tur til å klukkle.

I din alder-du er tross alt nesten 60- er det det eneste fornuftige. Du kan ikke fortsette å leve i fortiden og la sorgen overvelde deg.

Den dagen da du ble borte, den fjortende dagen i januar måned, fikk vi vite at det hadde vært et fryktelig attentat mot keiseren.

Nå vet jeg at som leser må man ha tillit til forfatterne, til dikterne. De vet hvordan de skal gå frem for å rykke oss opp fra vårt vanlige liv og sende oss gyngende over i en annen verden vi ikke engang ante eksisterte. Det er det talentfulle forfattere gjør.