Bokelskere.no

Der skjer sjelden noen utvikling med de kriminelle i Sandefjord. Bare med småborgeren skjer en ørliten forandring. Petra, Vibeke og jeg blir mindre småborgerlige av å være der. Det er i og for seg et bidrag til verden. Men ikke akkurat det som er meningen.

"Freedom's just another word for nothing left to lose"

Kjære Gud jeg ikke tror på, hvis det ligger flere slike netter foran meg, stjerneløse og bibelsvarte, la meg i hvert fall få beholde et par klare tanker.

• Vil du ikke slutte, spør jeg dumt.
• Kroppen husker, sier hun, - når jeg tenker på det, husker kroppen, det beste den har kjent, glemmer aldri, må ikke tenke på det, blir gæren.

Hvis du vil vite hvordan et samfunn er, skal du gå til dets fengsler. (Fjodor Dostojevskij)

En kvinne fikk brev hver dag av sin bortreiste forlovede og forelsket seg i postmannen.

Hun ser ikke glad ut når hun kommer tilbake fra permisjon, selv om hun på en måte kommer "hjem". Hun mener hun er uskyldig dømt, at dommen er for lang, at tvilen ikke har kommet henne til gode.

Det er sånn det begynner, sa hun, den nye fine begynnelsen og slutten på drikkinga, ved at man slutter å lyve for seg selv, å unnskylde seg for seg selv. Se realiteten i øynene.

Barnevernet følger med, men dem skal man passe seg for, så de ikke stjæler unga.

Våkner om morgenen og registrerer i speilet at jeg ikke er født i går. Og nå er jeg i Sandefjord, innelåst mens livet, mennene, sjansene glir forbi utenfor, nei, jeg skal ikke klage, det er fortjent og mer interessant enn fælt og forresten går vi lange turer.