Bokelskere.no

" Livet er uberegnelig. Og ingen kan spille en rolle for bestandig. Før eller siden mister alle masken. Og når masken er borte, gjelder det å se seg i speilet og kunne tåle det man ser."

"Men hvem er du egentlig?"
Hun ristet på hodet. "Jeg er komplisert", svarte hun. David måtte trekke på smilebåndet. "Hvem er vel ikke det?"
"Ja, hvem er ikke det?"

Han likte disse nattlige turene fordi byen ble så annerledes når solen gikk ned. De mange lysene ga gatene og smugene et trolsk og hemmelighetsfullt skjær når de brøt seg i det skjøre sløret av tåke og duskregn som var så typisk for London. Alt var liksom forhekset på en
skitten måte, som om eventyrene man hadde trodd på som barn, var blitt voksne.

Så dro han henne med seg bort fra alt det underlige som var fortid, død og sorg – og førte henne tilbake til byen som hadde fått igjen sin forsvunne himmel. Der livet ventet på dem, det ville og utemmede livet, gjennomsyret av den magien som virkeligheten består av.

Det var som et vintereventyr i et land som hadde glemt alle eventyr.

De så seg ikke tilbake, for det er noe de levende under ingen omstendigheter må gjøre når de forlater de dødes verden. Det visste Heaven like godt som David, enda ingen noensinne hadde sagt det til dem.

«Folk pleier ikke å hjelpe hverandre uten grunn.» «De gjør det på film.» «Ja da, men dette er ingen film.» «I bøker også.» «Men dette er jo ingen bok heller.»

Om natten så man bare et svart tomrom der oppe, og ingen visste hvor høyt opp det gikk. Den dag i dag så det ut som noen hadde brukt alle kreftene sine på å rive hull i stjernehimmelen. Folk ble urolige av å se inn i dette intet, for det var så veldig tomt, og ingen mennesker kan holde ut slik tomhet.

"Miss Trodwood er veldig glad i den boka", sa David og så ut. "Hun leser den om og om igjen. Hun har faktisk gitt meg beskjed om å lese den også. Det er ingen bok, sier hun, som forbereder en så godt på det virkelige livet som Store forventinger".

Dere er fortsatt unge og tenker ikke på det som skal komme. Dere har hele livet forran dere. Men en vakker dag blir en av dere nødt til å vandre først. Det er den dagen den andres hjerte knuses, og man lærer at det hadde vært best om man aldri hadde elsket.