Bokelskere.no

"Sånn er det med overraskelser. De spretter opp av esker ingen er lært opp til å se."

Leiligheten var en frisone, der kunne de tie i hjel hva som helst

Og hva skjedde så? sa jeg
Jo, sa han, det ble ettermiddag og kveld og været skiftet og det ble sommer og så videre

Bekkelaget og denne følelsen som dukker opp, fargen fiolett, himmelen, en slags fiolett deig som legger seg over henne og hun må puste rolig og dypt til fargen forsvinner....

smerte er som røyk, den antar enhver form, når inn overalt.

Sånn er det med overraskelser.
De spretter opp av esker ingen er lært opp til å se. Og etterpå, etterpå husker man bare opptakten, men til gjengjeld; med en skrekkelig, skjærende klarhet.

Jeg er faren, tenker faren. Det er alltid et forsprang. Men det samme tenker sønnen, som synes at forspranget nettopp består i å være sønn.

Når noe treffer deg hver dag, må du før eller siden slå tilbake, tenkte han etterpå.

Der foregående tiåret synes så fjernt fra det nye, fra det Amerika som nå er Amerika, det unge håpefulle Amerika som finnes før noen blåser hodet av John F. Kennedy og alt sammen begynner å mørkne.

Hvordan barndommer alltid er helt vanlige til man blir voksen og begynner å snakke med andre folk om barndommer. Først da oppdager man ting. Alt det merkelige. Først da ser man ting klart, og skjønner at man alltid så tingene klart.