Bokelskere.no

Du liker ikke at noen trenger deg. Du vil helst at alle skal være like stødige som du ser ut til å være. Men å trenge er ikke å være avhengig, kjære, det er å anerkjenne den andres styrke og rikdom. Det er heller ikke en fellende dom, en innrømmelse av svakhet, men erkjennelsen av at det å leve alene og uten behov for en annen er en slags fattigdom, eller misforstått stolthet.

Søsteren min er veldig glad i meg og prøver bare å hjelpe, men hun vet ikke at jeg ikke strekker til for meg selv. Derfor fungerer ikke terapien hennes, som forutsetter selvtilstrekkelighet.

Når man elsker så høyt, når hvert skritt tas i selskap med en fraværende, hvilken illusjon er det vel ikke å tro at man kan finne opp et nytt liv.

Jeg trodde at gleden over blomster og over et godt måltid kunne erstatte hånden jeg ikke holdt i når vi var ute og gikk

Jeg liker å leve, men jeg liker ikke livet.

Jeg var litt katt for deg. Tilsynelatende uavhengig, men veldig bundet og underdanig.

Jeg savnet henne, men jeg eksisterte.

Ikke nå lenger. Blikket hennes har inntatt øynene mine, tankene hennes mine. Etter at hun forlot meg, har hun flyttet inn i meg, overtatt meg, lammet meg.

Menn må ha ordre, direktiver, ultimatumer. Kvinner tror at hvis den forelskede virkelig elsker, vil han skjønne alle tegnene, vil han forstå enhver misnøye av seg selv. Jeg forsto ikke tegn som i dag virker helt innlysende.

Når man er syk er livet et arbeid. Og man vet aldri om det er mening med strevet, som ofte er tungt, særlig ikke når plikten til å fortsette er den eneste drivkraften når man er hos legen, når man går gjennom dystre sykehuskorridorer. Plikten til å forsette som ikke er det Éluard kalte "den ufravikelige viljen til å vedvare". Hvordan kan tapet av livslyst forenes med plikten til å leve videre.

Det finnes to former for død, den man venter på, den uunngåelige slutten, og den andre, som er mye verre, den daglige følelsen av at man ikke lever lenger, at solen bare er en stjerne, regnet bare et metrologisk fenomen, menneskene bare skapninger. Den permanente døden er å leve i en ordbok.